Utdrag fra barneloven

Dette sier loven i dag: 

"§ 37. Avgjerder som kan takast av den som barnet bur fast saman med. Har foreldra sams foreldreansvar, men barnet bur fast saman med berre den eine, kan den andre ikkje setje seg mot at den barnet bur saman med, tek avgjerder som gjeld vesentlege sider av omsuta for barnet, m.a. spørsmålet om barnet skal vere i barnehage, kor i landet barnet skal bu og andre større avgjerder om dagleglivet.

§ 40. Flytting med barnet til utlandet. Har den eine av foreldra foreldreansvaret åleine, kan den andre ikkje setje seg imot at barnet flyttar ut av landet. Dersom foreldra har foreldreansvaret saman, må begge samtykkje til at barnet skal flytte til utlandet. Er foreldra usamde om kven som skal ha foreldreansvaret eller kven barnet skal bu fast saman med, må barnet ikkje flytte ut av landet før saka er avgjort.

§ 48. Det beste for barnet. Avgjerder om foreldreansvar, om kvar barnet skal bu fast og om samvær, og handsaminga av slike saker, skal først og fremst rette seg etter det som er best for barnet.

Svært fornøyd med lovforslag

Foreningen 2 foreldre jubler over forslaget som vil gjøre det vanskeligere å flytte med barn etter et samlivsbrudd.
17. april 2008, 20:38
– Vi synes det er kjempeflott at et flertall i Barnelovutvalget går inn for dette. Det er et riktig og moderne forslag som vil få ned konfliktnivået mellom mor og far etter et samlivsbrudd, sier lederen i Foreningen 2 foreldre, Roger Sollied Johansen.

Han reagerer sterkt på at forslaget blir framstilt som et «flytteforbud».

– Jeg irriterer meg grenseløst over det uttrykket. Man står fritt til å flytte her i landet, men i det øyeblikk man velger å få barn, må man ta hensyn til barnas rett til å ha kontakt med begge foreldrene, sier Johansen.

Flytting med barn etter samlivsbrudd er en kilde til svært mange konflikter, mener Johansen.

– Det er en av de største konfliktdriverne vi har. Veldig mange av våre medlemmer forteller om lidelse og sorg når ekspartneren flytter av gårde med barn, sier han.

Han mener den som har hovedomsorgen for barnet og velger å flytte langt bort fra eks-partneren, i mange tilfeller setter egen karriere og egoistiske hensyn foran barnets hensyn.

– Barna har det mye enklere hvis foreldrene deler på omsorgen også etter samlivsbrudd, og dette krever at man bosetter seg i nærheten av hverandre, sier Johansen.
 

(Dagsavisen 17. april 2008)

Uenige om barnas beste

Blant småbarnsforeldrene i Frognerparken hersker det stor uenighet om det nye barnelovforslaget.

Cathrin Taylor villa aldri flyttet langt med datteren Ada Tayor (4). Hun er positiv til lovforslaget.  Man bør tenke på barnas beste og det er å ha foreldrene på samme sted. Foto: Fredrik Bjerknes

– Lovforslaget er på sin plass. Man skal tenke på barnas beste, sier tobarnsmor Cathrin Taylor. Hun mener det beste for barna er å ha foreldrene på samme sted.

Men mammaen til Benedicte Støren (2) er ikke helt enig.

– Barnas beste innebærer også at foreldrene har det bra. Dersom en av dem har det best på en annen kant av landet bør det være greit, sier Vanja Bjørke.

Komplekst

Taylor mener det er utelukkende negativt for barna å skulle flytte mellom to deler av landet.

– Skal man sette en 3-åring på et fly alene? Og hva med tilknytningen til skole og barnehage? spør Taylor.

Tobarnsmoren sier at det er barnas tilknytning til et sted som bør bestemme hvor foreldrene skal bo. Selv er Taylor svensk, og mannen hennes er fra Canada. Likevel ville hun ikke vurdert å flytte til hjemlandet dersom skilsmisse.

– Barna mine bør ha både mor og far på samme sted, sier hun.

Taylor stusser over at det etter dagens barnelov ikke er mulig å flytte med barna utenlands uten samtykke, men at man uten problemer kan gjøre det samme innenlands.

– Det er verre å ta med seg barna til Alta enn til København. Men det er jo faktisk mulig å flytte til Alta uten samtykke i dag, og det synes jeg er feil. Lovforslaget høres fornuftig ut, sier hun.

Synd å være avhengig

Kristoffer Næss og datter Mathilde Askim Næss (1 1/2) er også på lekeplassen i Frognerparken. Han synes lovforslaget er drøyt og skremmende.

– Det er synd hvis man må være avhengig av eksen sin for å kunne flytte, sier Næss.

Han ser også for seg at en eks kan si nei til flytting på trass.

– Hvis det er mye bitre følelser kan det jo tenkes at en eks vil hindre den andre i å flytte, sier han.

Næss mener man også bør tenke på jobbsituasjon.

– Hva hvis man får et jobbtilbud man ikke kan si nei til i Trondheim? Med lovforslaget kan man faktisk bli stoppet i å takke ja, sier han.

Likevel kan ikke småbarnsfaren se for seg at han eller samboeren ville flyttet dersom et mulig brudd. Han ser en ekstra gang på datteren sin.

– Jeg ville aldri vært langt unna Mathilde, sier han.

(Dagsavisen 17. april 2008)