Om F2F

Kontakt oss:

e-post:  post@f2f.no
Telefon:          880 08 845,  betjenes på kveldstid mandag og onsdag mellom 1800 og 2100

 

Hvordan jobber vi?

Vår virksomhet er tredelt 

Pådrivere: vi ønsker en ny og bedre barnelov. Som pådriver og kompetanseorganisasjon er vi høringsinstans ved utforming av relevant lovverk, vi deltar i ulike brukerutvalg og fora, vi arrangerer konferanser, seminarer og politikermøter, deltar i aktuelle forskningsprosjekter, påklager saker til bl.a. likestillingsombud og FNs komité for overvåkning av barns rettigheter, og mye mer. Vi tror det er viktigere å forebygge enn å reparere konsekvensene av at lovverket i tilstrekkelig grad ikke beskytter barns omsorg i to hjem når foreldrene ikke lenger er kjærester.

Rådgivende virksomhet: vi driver rådgiving og veiledning av foreldre, besteforeldre, steforeldre i praktiske, økonomiske, juridiske eller personlige spørsmål. Vi bistår også ansatte i privat/offentlig virksomhet som i sitt daglige virke møter problemstillinger rundt samlivsbrudd.

Kompetansehevende tiltak: vi driver kursing/kompetansehevende tiltak. Kursene rettes mot både privat og offentlig virksomhet, og gjør arbeidsgivere, skole- og helsepersonell osv i stand til å drive hjelp til selvhjelp for å redusere sykefravær og andre skadevirkninger av samlivsbrudd, både hos barn og hos foreldre/familie.

 

 

 

Hvorfor ta kontakt med F2F?

Arbeidet som gjøres i F2F kan forebygge problemer for mange, og kanskje gjøre flere oppmerksomme på at vi jobber for alle med fokus på barn og morgendagens voksne.

 

Kan vi forebygge problemer som oppstår ved skillsmisse?
Det er alltid enklere å løse problemer hvis situasjonen er tenkt før problemet oppstår. Brannmenn har brannøvelser, politiet har øvelser o.s.v. Som foreldre har vi ingen regler eller forpliktelser utover sedvane. Snakk med partneren, venner, familie om hvordan du mener barn bør behandles ved samlivsbrudd. Bør foreldre dele omsorgen, bør man kunne flytte hvor man vil uten avtale med den andre forelderen o.s.v.

 

Må vi snakke om det når det aldri blir aktuelt for oss?
Alle skilte par har en gang vært i situasjonen hvor det siste man kunne tenke seg var et samlivsbrudd. Alle skilte par har en gang trodd at deres felles barn kun ville bringe ytterligere lykke inn i forholdet. Alle skilte par har en gang ment at de alltid vil gjøre det som er best for barna sine. Hva har skjedd den dagen foreldre slåss om sine felles barn? Kanskje det vil være fornuftig å ha tenkt tankene før de er et faktum? 

 

Vil mine barn oppleve at vi skiller oss?
Tvil og unødvendig bekymringer, tenker vi. Det er ikke snakk om krisemaksimering, men øvelse og forberedelse i tilfellet en krise. Hvordan kan vi vite hva fremtiden vil gjøre med vår familie? Skjer det kun hos naboen?

 

Vokser mange barn opp med en udefinerbar sorg?
Når barn mister sine foreldre ved død kan sorgen defineres og forklares. Omgivelsene har forståelse for situasjonen og trøster. Det er lov å vise sorgen.
Når barn mister en av sine foreldre ved samlivsbrudd sørger de over et levende menneske. Dette er det ikke kultur for å tenke og derfor blir følelsen av savn, fortvilelse og usikkerhet udefinerbar – en udefinerbar sorg. Omgivelsene bidrar til at barnet raskest mulig skal ”komme over” foreldrenes samlivsbrudd, de tier om egne følelser og trøsten de trenger uteblir. Det er ikke lov å vise sorgen.