Barnelovens terminologi

F2F's ordliste for "Dummies"

Det er mange ord og uttrykk som blir brukt om barn og foreldre etter samlivsbrudd. F2F kommer derfor med en oppklaring av den praktiske betydningen av de ulike uttrykkene:

Foreldreansvar Ektefeller har felles foreldreansvar for felles barn, også etter samlivsbrudd. Tilsvarende gjelder for samboere med barn født etter 01.01.06. Dersom foreldrene ikke har bodd er hovedregel også felles foreldreansvar, gjeldende fra 1.1.20, men hver av foreldrene kan reservere seg mot felles foreldreansvar ved å sende en melding til folkeregisteret innen ett år etter at farskapet er fastsatt. Foreldreansvar betyr rett til å ta del i bestemmelser av personlige forhold for barnet, som vergemål, valg av type skole og valg av trossamfunn, samt være med og bestemme i forhold til flytting utenlands med barnet. Foreldreansvar ingen innflytelse i spørsmålet om innenlands flytting med barnet. 
(Fast) Bosted

Bosted i barnelovens terminologi er en juridisk posisjon og betyr i praksis bestemmelsesrett over barnet. En av foreldrene har bostedsmyndigheten alene og kan ta større avgjørelser om barnet på egenhånd, f.eks. spørsmålet om flytting innenlands. Det er innført en varslingsplikt på tre måneder hvis en av foreldrene ønsker å flytte, og det foreligger avtale eller avgjørelse om samvær. Dersom foreldrene ikke blir enige er det den som ønsker å flytte med barnet som plikter å kalle inn til mekling. Barneloven stiller ikke opp noen sanksjoner om varlingsplikten i forbindelse med flytting ikke overholdes.

Samværstiden kan variere mellom 0 % og 50 % jfr. barnelovens bestemmelser. Bostedsforelder er kvalifisert til å motta visse offentlige stønader og barnebidrag fra den andre forelderen. 

Delt bosted Delt bosted betyr at foreldre deler på ansvar, rettigheter og plikter i forhold til barna, sine og tar større avgjørelser om barna i fellesskap. Samværstiden med hver av foreldrene kan være likedelt, men samværstiden kan også være skjevdelt.
Andre betegnelser på delt bosted er likeverdig foreldreskap eller delt omsorg eller felles omsorg.
Delt/felles omsorg Lik delt bosted (se over).
Likeverdig foreldreskap Begge foreldre har bostedskompetanse (myndighet) og er bostedsforelder. Samme som delt bosted.
Samværsforelder Den av foreldrene som ikke har barnet registrert boende hos seg. Barnelovens § 37 gir eksempler på særretter bostedsforelder vinner på bekostning av samværsforelder, for eksempel rett til å bestemme innenlands flytting med barnet alene og rett til diverse økonomiske stønader. Samværsforelder er satt i en juridisk B-status til eget barn.
Bostedsforelder Vanligvis den forelder som er alene om å ha såkalt bostedskompetanse, det vil si de særretter som er listet opp i barnelovens § 37. “Bostedsforelder” er motsetningen til det å være “samværsforelder”.
 
Hvis foreldrene derimot blir enige om at barnet skal bo fast hos begge, jfr. bl. § 36, 1.ledd, er begge foreldre bostedsforelder, og de tar da større avgjørelser om barnet i fellesskap. Under samlivet er begge foreldre bostedsforelder og dette fortsetter de altså med hvis de avtaler at barnet skal bo begge steder fast.
Felles omsorg Samme som delt bosted. Se over.
50/50 En tidsbrøk og kun det.  Foreldrene kan ha registrert delt bosted og praktisere 50/50, men de kan også praktisere andre omsorgstidsbrøker og likevel praktisere delt bosted. Foreldrene kan også praktisere 50/50 samværstid selv om barnet har fast bosted hos den ene. 
70/30 Se 50/50 over
Samværssabotasje Foreligger når den ene forelder handler i strid med inngått samværsavtale og nekter eller innskrenker barnets samvær med den andre forelderen i strid med samværsavtale/dom. Kalles også samværsnekt.
Samvær Å være sammen med barnet, uavhengig av om man har bostedskompetanse (myndighet) eller ikke.
Vanlig samvær Samvær annenhver helg og en ettermiddag med overnatting i uken, 3 uker sommerferie, annenhver jule-, påske-, vinter- og høstferie. I overkant av 35 % av tiden.  
Utvidet samvær Mer samvær enn «vanlig samvær».
Aleneforelder En anakronisme. De fleste barn som har to foreldre i live har samvær med begge foreldre og mottar omsorg fra dem, også om mor og far ikke er kjærester lenger.
Enslig forsørger En anakronisme. Norske barn som har begge foreldre i live har tre forsørgere: mor, far og staten. Det er opprettet et stort statlig apparat for å sikre at begge foreldre bidrar til sine barns økonomiske oppfostring, også om foreldrene ikke bor sammen.