Tekst: Even Stormoen

Sverige er det landet i verden der flest barn har fast delt bosted. Hvilken rolle tror du forskningen og det etablerte kunnskapsgrunnlaget i Sverige har hatt for den svenske barneloven?

- Jeg tror ikke det beror på forskningen at delt bosted er så utbredt i Sverige. Det beror på en tydelig og uttalt politisk vilje til at foreldrene skal være likestilte i foreldreskapet. Vi har siden 70-tallet hatt en kjønnsnøytral tilnærming til disse spørsmålene. Det eksisterer nærmest en ideologisk overbevisning og et grunnfestet syn i Sverige om at barna er tjent med å få tilgang til begge sine foreldre.

 

Hvordan vil du kort oppsummere hovedfunnene fra svensk forskning når det gjelder sammenhengen mellom barns helse og bostedsordning? 

- I alle våre studier ser vi et mønster med en helseingrediens der barn med skilte foreldre har noe mer symptomer enn barn som har foreldre som bor sammen. Videre ser vi at blant barn med skilte foreldre, så har dem som bor mest eller bare hos den ene av foreldrene større helseproblemer enn barn som bor omtrent like mye hos begge. Dette viser seg uavhengig av hvilke utfall vi ser på, dvs. om vi ser på velbefinnende, livskvalitet, psykisk helse, sosial tilpasning, fysiske helse eller andre risikofaktorer.

- Dette viser seg ikke bare i svensk forskning, men også i norsk forskning. Forskningen til f.eks. Sondre Aasen Nilsen i Bergen (NORCE) på norske ungdommer viser faktisk at det ikke er noen forskjell på helsen til barn i kjernefamilier og til barn med adskilte foreldre som har delt bosted.

- Heller ikke i en del av vår svenske studier ser vi forskjell på barns helse blant dem som har delt bosted og dem som bor i kjernefamilier. Dette mønsteret ser ut til å være gjennomgående, de viser seg helt ned til 3-årsalderen. Vi har også inkludert 2-åringer i noen studier, med i den aldersgruppen er forskningen for lite omfattende til å kunne trekke noen konklusjoner.

- Vi har også nylig publisert en studie basert på danske tall som viser at man allerede fra graviditeten kan identifisere sosiale prediktorer som forutsier sannsynligheten for at foreldrene vil bli skilt, samt hvilken bostedsordning som vil bli valgt. Sosiale og økonomiske faktorer har stor betydning for valg av bostedsordning og dermed også for barns helse og velbefinnende. Dette skjer selv om både Norge og Sverige har så sterke velferdsordninger.

 

Malin Bergström II.jpg
Barnepsykolog Malin Bergström er en av Sveriges fremste forskere på barn, foreldre og bostedsordninger
ved Karolinska Institutet i Stockholm. 
Foto: Stefan Tell

Det norske folkehelseinstituttet (FHI) konkluderer i sin oversiktsrapport fra 2017 med at det verken i Norge eller internasjonalt finnes forskning som sier noe pålitelig om konsekvenser eller effekter av delt bosted eller overnattinger hos begge foreldre for barn. Hva er din kommentar som forsker til FHIs oversikt over studier?

- Jeg trekker en annen konklusjon. Alle våre og internasjonale studier viser at barn med delt bosted har bedre helse. Det finnes ingenting i forskningen som tilsier at delt bosted skulle være negativt for barn generelt. Tvert imot. Men selv om vi kontrollerer for sosioøkonomiske faktorer, foreldre-barn relasjoner osv., så kan vi ikke være helt sikre på årsaksforholdene til dette mønsteret.

- Når en del norske forskere som vurderer denne forskningen sier de at de ikke kan se effektene av delt bosted, så kan bero på at foreldre med bestemte sosioøkonomiske karakteristika tenderer til å velge delt bosted, slik at vi ikke kan være sikre på at et barn som bare bor med sin mamma etter en separasjon har dårligere helse pga. bostedsordning, for det kan også skyldes andre sosiale faktorer rundt familien. Vi har få studier som følger barn over tid, og det er mest tverrsnittstudier som måler barns helsetilstand på et gitt tidspunkt.

- Når man vurderer forskningen og FHI sier de ikke ser gode effekter av delt bosted, så må jeg som forsker stille spørsmål om de har funnet studier som viser utbredte ulemper av delt bosted for yngre barn? Kvaliteten på de studiene på barn mellom 0-2 år er ikke av et slikt nivå at man kan trekke konklusjoner fra dem. De studiene som FHI har vurdert i sin oversikt er utført på et meget lavt antall barn og til dels på foreldre i meget spesielle og selekterte situasjoner som at de er fengslet eller med situasjoner med særskilt høye konfliktnivåer, og vi mener det er grunn til å sette et stort spørsmålstegn ved den vitenskapelige kvaliteten til disse. Så vi kan ikke trekke noen konklusjoner om yngre barn fra disse studiene.
 

Hovedregelen i Norges barnelov er at barna får fast bosted hos den ene av foreldrene når ikke foreldrene selv blir enige om fast delt bosted. Finnes det noen forskning som sier noe om hvorvidt delt fast bosted er bra for barna selv om den ene eller begge foreldre ikke ønsker fast delt bosted?

- I 1998 endret Sverige sin barnelov slik at det kan dømmes til delt bosted selv om én av foreldrene motsetter seg dette. Det gjorde en stor forskjell i andelen barn som får delt bosted i Sverige.

 

- Vi har gjort studier på alle barn i Sverige i alderen 12 og 15 år, og der har vi sett mønsteret med positive helseresultater ved delt bosted. Blant disse inngikk både barn der foreldrene valgte bostedsordningen selv og barn der domstolen bestemte det ved dom. Vi kunne imidlertid ikke sammenlikne helsen mellom disse gruppene.

 

Hva viser forskningen om konsekvensene for små barn (0-3 år) som overnatter hos begge foreldre når disse ikke bor sammen?

- Vi har gjort tre studier på yngre barn. Vi har bl.a. en studie som inkluderer over 3500 svenske 3-5-åringer. Og så har vi en ny studie på nesten 13 000 svenske 3-åringer. Disse studiene viser presist det samme mønsteret med positivt velfinnende blant 3-åringene som blant eldre barn. Vi finner heller ingen forskjeller mellom barn med delt bosted og barn med foreldre som bor sammen, de positive resultatene er gjennomgående. Ingenting taler for at delt bosted skulle være negativt for 3-åringer, snarere tvert imot, fremhever Malin Bergström.

 

- For barn som er to år og yngre har vi for få studier. Da må vi gå til utviklingspsykologi og tilknytnings­teori, og der vet vi at når barn har flere trygge tilknytningspersoner tidlig i livet, så er det helse­fremmende for små barn. Men i våre nye studier på 3-åringer har vi sett på det vi kaller for «co-parenting», dvs. foreldrelasjonen. Hvordan foreldrene har tillit til hverandres foreldreskap, samarbeid og konflikthåndtering har større betydning for barns helse enn boordning. Det er derfor viktig at samfunnet satser ressurser på at foreldrene skal utvikle et felles foreldreskap, for dette er faktorer som kan påvirkes. Vi ser også at når barna bor sammen med to foreldre som ikke kommer overens og har tillit til hverandre, så rammer det barna mer negativt enn når foreldrene bor hver for seg.

 

F2F mener den norske barneloven har åpenbare konfliktdrivende konsekvenser, fordi ulikeverd mellom foreldrene er utgangspunktet når foreldrene selv ikke blir enige om delt bosted. Likeverd som utgangspunkt ville stimulert bedre til samarbeid. Hva mener du om det?

- Jeg her helt enig og mener at dette er noe av det aller viktigste. Samfunnets budskap til foreldre bør være et normativt imperativ om at foreldrene må samarbeide og komme overens for å ivareta barnas beste. Maktkamp mellom foreldrene kan skade barna.

 

- Samtidig må noen grupper i samfunnet beskyttes, særlig kvinner som er utsatt for vold. Disse gruppene representerer et lite mindretall, og disse unntakene må ikke få bli styrende for reguleringen av forholdet mellom foreldrene generelt. Man må ha spesifikke foranstaltninger og tiltak for barn og kvinner som trenger beskyttelse mot vold. Man må her klare å ha to tanker i hodet samtidig. Jeg har som forsker besøkt en rekke land over hele verden og hatt diskusjoner med politikere, advokater og barnespesialister. Et gjennomgående trekk som vi observerer i alle land er at den mindre gruppen voldsutsatte mødre legger et grunnlag for at samfunnet diskvalifiserer barns rett til å sin pappa generelt. Det er ubegripelig, og man må evne å skille dette fra hverandre. Man bør fokusere sterkere på barns behov for sine pappaer. Fedre må også beskyttes når de utsettes for at mor forsøker å utmanøvrere dem fra barnets liv.

Hvordan tror du delt bosted kan påvirke konfliktnivået mellom foreldre?

- Samfunnet må uttrykke en klar forventning om at foreldre må samarbeide når de får barn, fordi det er positivt for barns helse og en gave til et barn. Samfunnet kan bidra til å redusere konfliktnivået mellom foreldrene når dette kommuniseres. Delt bosted som norm i samfunnet må også understøttes med tilbud for å stimulere til godt samarbeid mellom foreldrene, avslutter Bergström.

 

 

Svensk barnelov vs. norsk barnelov - to forskjellige verdener for barnas rettigheter

Når foreldre i Sverige har felles foreldreansvar (gemensam vårdnad) innebærer det at foreldrene skal ta de viktige avgjørelsene om barnas omsorg i fellesskap.
Norge gir ikke felles foreldreansvar likeverdig avgjørelsesmyndighet, her er det avgjørende om barnet har delt bosted (ca. 25%) eller fast bosted hos den ene av foreldrene (ca. 75%). I sistnevnte tilfelle kan den ene forelderen ta de viktige avgjørelsene om barnas omsorg alene.

*

Sverige er nesten 40% av barna växelvis boende (ca. 50/50) når foreldrene bor hver for seg.

Norge har bare ca. 25% delt bosted.

*

Sverige kan domstolen treffe avgjørelse om delt bosted selv om den ene forelderen ikke ønsker dette.

Norge kan domstolen bare dømme til delt bosted når det foreligger særlige grunner, og dette skjer derfor nesten aldri i Norge, selv ikke når det er åpenbart at det ville være til barnets beste.

*

Sverige innebærer felles foreldreansvar at den ene forelderen ikke kan flytte felles barn mot den andres samtykke.

Norge har forelderen med fast bosted rett til alene å bestemme flytting av felles barn selv om den andre forelderen ikke samtykker. I ca. 75% av tilfellene der foreldre ikke bor sammen, har altså den ene forelderen denne særretten.

 

Bilder: Barnepsykolog Malin Bergström. Foto: Stefan Tell