TEKST: EVEN STORMOEN
SVs representant i Stortingets familie- og kulturkomité Kathy Lie anerkjenner viktigheten av at både mor og far har god tilknytning til barna sine.
- Utformingen av den nye barneloven er et krevende arbeid for at den skal bli bra for alle, men om vi evner å sette barnas interesser først som det viktigste, så vil vi lettere komme frem til et godt resultat.
Hva er dine viktigste politiske prioriteringer som medlem av Stortingets familie- og kulturkomité denne perioden?
- For meg handler det om å tilrettelegge for en best mulig oppvekst for barna. Det handler om at familiene skal ha en god økonomi og om at barn skal kunne delta. For eksempel har vi nylig gjort noen grep med gratis SFO, gratis plasser på kulturskole og idrett samt bedre utlånsordninger, slik at de som ikke har råd til f.eks. fritidsutstyr kan låne det. Barns deltakelse er viktig for å skape tilhørighet. Det løser ikke problemene, men det bidrar noe. Vi må hele tiden jobbe for at færrest mulig barn vokser opp i fattigdom og at flest mulig får en god oppvekst.
Barnelovutvalgets mandat var å foreslå en modernisert barnelov som oppfyller kravene som følger av FNs barnekonvensjon og Den europeiske menneskerettskonvensjonen. Hva mener du er viktigst å endre i barneloven for å bedre ivareta barns og foreldres rettigheter i Norge?
- Vi mener det er en selvfølge at vi skal følge de konvensjonene vi har forpliktet oss til gjennom lovverket. Vi foreslo sammen med Rødt og Venstre å ta inn det tredje tillegget til barnekonvensjonen om barns individuelle klagerett, men det fikk vi dessverre ikke gjennomslag for. Vi har vært i noen møter og diskusjoner der det fra juridisk hold har vært uttalt at hvilken lov rettigheter beskyttes under ikke er av så stor betydning hvis bare rettighetene er innarbeidet i det norske lovverket, men jeg vet ikke helt om jeg kan følge den tilnærmingen.
Omtrent 75% av norske foreldre som ikke bor sammen har skjevdelt avgjørelsesmyndighet (bostedsforelder/samværsforelder). Likestilling og like rettigheter er grunnverdier i SV. Hvordan ser man i SV på likestilt foreldreskap i partiets kamp for likestilling i Norge?
- SV er for likestilt foreldreskap, og det er en viktig del av vår kamp for likestilling. Når omsorgsoppgaver er jevnlig fordelt, så er potensialet for å oppnå reell likestilling på andre områder i samfunnet også større.
Troms og Finnmark SV har foreslått at «delt bosted» bør bli normen i en modernisert barnelov. Hvordan går diskusjonen i SVs om dette sentrale spørsmålet?
- Jeg kjenner ikke til at innspillet har ført til en diskusjon i SV enda, og jeg har ikke lest det, men det er spennende at det kommer fra Finnmark, for der er det store geografiske avstander, noe som kan gjøre delt bosted komplisert. Men jeg tenker at det kan komme en diskusjon om det i SV.
F2F stilte alle stortingspartier 10 spørsmål om familiepolitikken før valget i 2021. SV svarte at det ville være viktig for partiet å kjempe for likestilt foreldreskap og at rollen til far får økt status. Hvilke tiltak kan SV foreslå for å nå dette målet?
- Det er viktig å lage et regelverk som legger bedre til rette for likestilt foreldreskap. I tillegg må vi arbeide med holdningsendringer, slik at menn sees på som like naturlige omsorgspersoner som kvinner, for der er vi ikke helt enda, selv om jeg har sett flere gode eksempler på at gutta fikser dette bra. De vi opplever mest motstand fra på dette spørsmålet er kvinner i spebarnsperioden som ammer, for det er det bare kvinner som kan gjøre, men det er jo bare en kort periode i barnas liv. Det er nok mange mødre som føler at de har spesielle rettigheter i denne perioden.
Det rettslige utgangspunktet i §36 innebærer skjevdelt avgjørelsesmyndighet for alle foreldre som ikke bor sammen og som ikke selv blir enige om delt bosted for barnet. Hvordan vurderer du dette prinsippet med henblikk på likeverdig foreldreskap og dets innvirkning på foreldresamarbeid? Kan skjevdelt avgjørelsesmyndighet slå negativt ut for barn?
- Skjevdelt avgjørelsesmyndighet kan nok slå uheldig ut for barn i noen tilfeller, men det viktigste er at barna skjermes mot foreldrenes uenigheter. Hvis foreldrene ikke klarer å samarbeide, så er det viktig at vi har et lovverk og et støtteapparat som sikrer at barna beskyttes.
Det er økt fokus på samværshindring og foreldrefiendtliggjøring. Samværsretten mangler rettsbeskyttelse i Norge. Samværssabotasje kan knapt sanksjoneres. Hva vil SV gjøre for å redusere omfanget av samværshindring?
- Dette er et kjempevanskelig spørsmål. Jeg tror ikke jeg kan svare på det uten å komme inn på at det er ulike årsaker til samværshindring. Ofte er det en tvist om hvorvidt disse årsakene er gyldige. Når mor i en del tilfeller har sterkere rettigheter, så kan dette slå verst ut for far. Men det kan av og til være veldig gode grunner til at far ikke får avtalt samvær, så her er det en del dilemmaer. Jeg tenker at det bør være noen muligheter for å gripe inn og få ordentlige vurderinger av legitimiteten ved den enkelte samværshindring. Noen ganger kan det skyldes at den ene forelderen ikke liker den andre, mens det i andre tilfeller kan skyldes at den andre forelderen ikke er så god til å ta seg av barna. Noen ganger er det alvorlige årsaker for samværshindring. Jeg har vært borti noen spesielle saker der det har vært vold i nære relasjoner, og der den ene forelderen har hindret samvær av frykt for at noe skulle skje med barnet, men der den forelderens som har hindret samvær likevel er blitt fradømt foreldreansvaret, så da blir man på en måte dobbelt straffet, men dette er nok et sjeldent eksempel i «ytterkanten». Så har jeg sett en del saker der den ene forelderen etter skilsmisse flytter til en annen del av landet, slik at samværet med den andre forelderen opphører, og det er en annen ytterlighet ved dette spørsmålet.
Barnelovutvalget har foreslått at særretten barneloven gir bostedsforeldre til å flytte felles barn innenfor landets grenser mot den andre forelderens vilje endres og legges til foreldreansvaret. Hva er SVs syn på forslaget?
- Det er vanskelig å uttale seg kategorisk om dette, men jeg tror det er viktig å iverksette tiltak som kan dempe konfliktene. Vi må gå dypere inn i dette og diskutere utformingen av loven. Jeg ser problemet som kan oppstå når den ene forelderen bare kan flytte med barna, og at den andre bare kan hindre det ved å gå via rettsapparatet. Men hvis for eksempel en nordlending som bor i Oslo blir skilt og vil flytte tilbake til hjemstedet, fordi en der har foreldre som kan bidra og hjelpe, så er det kjipt hvis det skal hindres. Dette er et spørsmål som har flere sider som må vurderes.
Barnelovutvalget har foreslått å fjerne bestemmelsen om automatisk foreldreansvar for begge foreldre, som etter Stortingets vedtak ble innført i 2019. Hva er ditt syn på forslaget?
- - Jeg mener det er viktig at man setter barna i sentrum.
Hele 24% av alle sivile saker i domstolen er barnesaker. Om lag 19% av innkomne saker til tingretter er foreldretvister. Hvilke lovendringer kan redusere konflikter mellom foreldre?
- Dette er et vanskelig spørsmål som jeg ikke har nok faktagrunnlag til å kunne foreslå ny lovgivning om, og som kan gi et bedre utfall.
Basert på partiprogrammene til Høyre, Sp, MDG, Frp og Venstre er det klart flertall i Stortinget med 10 representanters margin for delt bosted som barnelovens hovedregel. Hvordan tror du dette vil påvirke stortingets behandling av ny barnelov?
- Politikk er ikke matematikk, men det ser ut som en kan ende opp med et flertall for delt bosted. Senterpartiet har jo programfestet dette. Ikke alle partier sitter i familie- og kulturkomiteen, og det er litt vanskelig å ha oversikten, men alt skal inn i stortingssalen til slutt, og da får vi det endelige svaret. Men det kan ligge an til delt bosted. Når SV har landet på sitt standpunkt vil alle representantene følge partilinja.
Hurdalsplattformen sier at regjeringen vil vurdere å gjøre delt bosted til barnelovens hovedregel. Mens Sp har programfestet delt bosted som barnelovens hovedregel, så synes Ap å være splittet i spørsmålet. Hverken SV eller Rødt har programfestet likeverdig foreldreskap. Hvorfor har skepsisen til likeverdig foreldreskap og delt bosted frem til nå stått relativt sterkt på venstresiden?
- Nå har jo SV landet på at vi er for likeverdig foreldreskap, men jeg tror nok dette rett og slett har handlet en del om kvinners rettigheter, kvinnefrigjøring og likestilling. Det har vært et fokus på kvinner som den undertrykte og svake parten, så dette er sannsynligvis en del av bakgrunnen - at vi har stått veldig solidarisk i kvinnekampen. Likeverdig foreldreskap kan fremme kvinners muligheter i arbeidslivet, men selv om kvinner nå kan ha alle typer jobber og lederstillinger, så ser vi fortsatt et misforhold mellom kvinner og menn når det gjelder for eksempel husarbeid. Det blir spennende å se hva Rødt utvikler av politikk på dette området, og vi i SV vurderer endringer her.
Det aller meste av nyere forskning har dokumentert at det på aggregert nivå er en positiv sammenheng mellom barns fysiske og psykiske helse og delt bosted/lik botid hos foreldrene. Men iht. § 36 i barneloven kreves det «særlige grunner» for at domstolene skal bestemme at foreldrene skal få lik foreldremyndighet over felles barn (bestemmes i ca. 1,7% av sakene). Hva er ditt syn på dette kravet i § 36?
- Det virker som dette er noe som ikke hører nåtiden til og at det er modent for revidering. Det kan være bra å fjerne kravet om «særlige grunner» i barneloven § 36.
Barneombudet er en sterk forkjemper for at domstolsreformen skal opprettholdes av hensyn til barns rettssikkerhet. Det er en utbredt oppfatning at domstolene , og da særlig de mindre rettsstedene, svært ofte mangler kompetanse til å avsi dommer som i tilstrekkelig grad ivaretar hensynet til barnets beste. Hvordan vurderer du domstolsreformen som en virkemiddel for å styrke barns og foreldres rettigheter?
- SV vil ikke konkludere før vi ser hva som kommer fra regjeringen. SV merker seg Barneombudets syn på saken og mener det er viktig å sikre en struktur som ivaretar barns rettigheter på best mulig måte.
I dag får bostedsforelderen utbetalt hele barnetrygden, selv om samværsforelderen skulle ha tilnærmet like mye samvær og i tillegg betale barnebidrag. Hva er ditt syn på denne praksisen?
- I utgangspunktet er barnetrygden ment å gå til barna og bidra til at disse får en best mulig oppvekst uavhengig av hvem den utbetales til. Så vet vi at ofte går barnetrygden inn i husholdningen, særlig blant dem som har dårlig råd, men bedre familieøkonomi hjelper jo også barna. Det viktigste er at pengene bidrar til at barna får det bedre, og så er det ulike måter å innrette dette på.
Barnebidragsordningen oppleves av mange foreldre som urimelig og konfliktskapende? Hva er ditt syn på denne?
- Når det gjelder størrelsen på barnebidraget er dette relatert til omfanget av samvær og inntekt, og så blir det gjort en utregning ut i fra det. Jeg forstår ikke hvorfor dette skal være urimelig og konfliktskapende. Først og fremst må man ha et system og et regelverk som skjermer barna fra konflikter mellom foreldrene, uavhengig av om de bor sammen eller ikke, og bidragsordningen skal sikre at begge foreldre bidrar økonomisk til barnas oppvekst. Det er noen foreldre som lett kan glemme at det koster å ha barn, og da er det bra med et regelverk og et system som regulerer dette. Barnebidraget skal gå til barnets oppvekst, men samtidig er det jo viktig at det ikke ruinerer folk heller, og har du lavere inntekt, så vil man betale mindre.
I 2018 ble et tidligere kutt i fedrekvoten i fødselspermisjonen reversert, og det ble innført kvoter med 15 uker til hver av foreldrene og 16 uker til fri fordeling. Den gangen var det tverrpolitisk enighet om endringene, som ble sett på som et gode for hele familien. Senere har noen grupper tatt til orde for å redusere eller fjerne fedrekvoten i foreldrepermisjonen. Hva mener SV om kvotene i foreldrepermisjonen?
- SV er veldig klar på at en selvstendig fedrekvote er viktig. Det er flere årsaker til det, blant annet at det er viktig for tilknytning mellom barn og fedre tidlig i livet. I tillegg er det et likestillingsverktøy som man ikke skal underslå, og så har det noe å gjøre med hvordan arbeidsgivere ser på menns permisjon. Før det ble lovfestet en fedrekvote, så var det vanskeligere for en del fedre å få permisjon fra jobbene sine. Det har vist seg at det er relativt få fedre som tar ut mer enn den tildelte kvoten, og det er nesten alltid mødrene som tar ut felleskvoten, så det er viktig med en fedrekvote. Fordelingen av felleskvoten kan enten skyldes foreldrenes valg, eller at mor ønsker felleskvoten, men det kan også ligge på fars arbeidsgiver. Vi behandlet to representantforslag i fjor vår, hvorav et fra Frp om at vi ikke skulle ha kvoter og at foreldrene skulle bestemme selv, og et fra Krf om å redusere fedrekvoten. Begge forslagene ble nedstemt av et stort flertall i Stortinget som SV var en del av, så vi vil fortsatt ha en egen fedrekvote og en tredeling.