Skilsmissebarn på 40+

Når mor og far skiller lag, får det konsekvenser for barna lenge etter at de har blitt voksne. Døtres forhold til far skades mest etter en skilsmisse, men også forholdet til mor blir dårligere. (kilde: Tara 5/2010)

Sosiolog Katharina Herlofsen ved NOVA (Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring) har gjennomført en studie om forholdet mellom skilte foreldre og voksne barn. Undersøkelsen er en del av LOGG 2007, et større norsk forskningsprosjekt om livsløp, generasjon og kjønn. Datainnsamlingen omfatter mer enn 15000 personer i alderen 18-84 år.

Fakta om døtre 40+
31% har et dårlig eller svært dårlig forhold til far hvis foreldrene er skilt. Hvis foreldrene er gift er andelen bare 6%.
19% har et dårlig eller svært dårlig forhold til mor hvis foreldrene er skilt. Hvis de er gift, er andelen bare 6%.

Sammen med kollega og sosiologiprofessor Gunhild O. Hagestad har Herlofsen sett på hvordan skilsmissebarn over 40 år og foreldregenerasjonen opplever relasjonen seg imellom. Resultatene viste et voldsomt sprik mellom foreldrene og barna. Blant skilsmissedøtrene på 40+ er det nesten fem ganger så mange som mener de har et dårlig forhold til moren sin, som det er skilte mødre som mener det samme om forholdet til datteren.

Over en tredel av døtrene med skilte foreldre, betegner forholdet gtil faren som dårlig eller svært dårlig. Når foreldrene fortsatt er gift, er det bare seks prosent av døtrene som mener det samme. Også blant de voksne sønnene er det mange flere som har etg dårlig forhold til faren sin når foreldrene er skilt.

Herlofsen planlegger å forske mer på dette temaet. Hun vil blant annet prøve å undersøke hvordan forholdet mellom foreldre og barn er i de familiene der foreldrene fortsetter å være gift tross for et høyt konfliktnivå. -Dette er et betent tema. Det er nok mange som egentlig ikke vil vite om konsekvensene av en skilsmisse. Særlig foreldre ønsker å tro at de skiller seg fordi det er best for barna. Alle skjønner jo at det er tøft for barna der og da, men langtidseffektene har man ikke vært så klar over. Jeg er overrasket over hvor mange som blir merket av en skilsmisse for resten av livet, sier Herlofsen i en artikkel i magasinet TARA nr. 5/2010, som også skriver om Gry Kibsgaard som mistet sin far da foreldrene ble skilt på 70-tallet. Faren flyttet langt unna, fikk ny kone og tre barn. Sin eldste datter traff han bare et par ganger i året. -Jeg hadde nok hatt behov for å se ham og snakke med ham litt oftere, men det er ikke barnets ansvar å holde kontakten med sin egen far. Det må være den voksnes ansvar, sier Gry. (...) Vendepunktet kom da hun møtte faren i farfarens begravelse. Han sa han syntes det var trist at de ikke hadde mer kontakt. (...) -Som barn var jeg veldig sint på faren min fordi han hadde forlatt meg. Moren min kunne også være skuffet over ham og si negative ting om ham. Den erfaringen har fått meg til å forstå at jeg som mor har et ansvar for at barna mine har et godt forhold til faren sin, selv om jeg selv kan ha blandede følelser overfor ham.