TEKST: EVEN STORMOEN OG RUNE RÆKKEN

Basert på partiprogrammene og styrkeforholdet mellom partiene på Stortinget, er det klart flertall for delt bosted som hovedregel i barneloven. 
 
- Men det kan være vanskelig å realisere delt bosted i barneloven hvis det er en politisk fraksjon som sperrer for det, sier han.
 
Stortingsrepresentant Grunde Almeland ble valgt inn på Stortinget da han var 26 år. Nå er han med sine 30 år den yngste av komitélederne i Stortinget.
 
F2F gratulerer med vervet som leder av Stortingets familie- og kulturkomité. Hva er dine viktigste politiske prioriteringer som komiteens leder denne perioden?
 
- Denne komiteen har et veldig bredt saksfelt. Barn og familiepolitikk er bare et av mange viktige felter. Men barne- og familiepolitikken må sikre individuelle rettigheter og trygghet for hvert enkelt individ, og det er den rettesnoren som vi ønsker å levere politikk på. 
 
Regjeringen som Venstre satt i oppnevnte Barnelovutvalget, som hadde mandat til å foreslå en modernisert barnelov som oppfyller forpliktelsene som følger av internasjonale konvensjoner Norge har ratifisert, særlig FNs barnekonvensjon og Den europeiske menneskeretts­konvensjonen. Hva mener du det er viktigst at Norge endrer i barneloven og rettspraksis for bedre å ivareta barns og foreldres rettigheter?
 
- Det viktigste er at de endringene i barneloven som er på trappene faktisk gjennomføres, slik at vi sørger for at barns og foreldres rettigheter reelt sett blir ivaretatt. Når det gjelder barneverns­området er det viktig å sikre at barnevernet har en sterk kultur for god dokumentasjon og utredning av tiltak. Vi må sørge for at de som arbeider i barnevernet og i andre instanser har god kunnskap og er oppdatert på forskning om hva som er til barnets beste. Det vil legge bedre til rette for vedtak som kan etterprøves. Jeg er i opposisjon nå, og da må vi følge med på hva regjeringen foreslår og utfordre dem der vi ser mangler. Når det gjelder barneloven og FNs barnekonvensjon, har Venstre vært tydelig på at vi ønsker å få ratifisert en tilleggsprotokoll til barnekonvensjonen, slik at man får etablert en klageordning som barn kan gå til internasjonalt. Vi tror det er riktig, fordi Norge skal ikke være redd for å bli sett i kortene, for vi vet at vi ikke alltid er flinkest i klassen og trenger å bli utfordret internasjonalt, sier Almeland.
 
Venstre har i mange år vært en forkjemper for likeverdig foreldreskap, og partiet gikk til valg på delt omsorg som rettslig utgangspunkt i barneloven. Hva vil du som leder gjøre for å bidra til at dette målet kan nås?

 

- Jeg kommer til å stemme for de forslagene som kommer i Stortinget til støtte for politikken vi står for, og hvis ikke regjeringen foreslår det, så kommer vi til å gjøre det. Min viktigste rolle som både leder i komiteen og opposisjonen, er å holde regjeringen litt i ørene på dette og utfordre dem til å komme med de riktige forslagene.

Basert på partiprogrammene til Høyre, Sp, MDG, Frp og Venstre er det klart flertall i Stortinget med 10 representanters margin for delt bosted som barnelovens hovedregel. Hvordan vil dette kunne påvirke regjeringens lovforslag?

- Det skal ikke stå på Venstre, og det er riktig at dette er vårt utgangspunkt når vi skal gjøre noe med barneloven, og her er alle i Venstre helt på linje. Vi ønsker at delt bosted skal være hovedregelen. Man kunne ønske at politikken var litt mer matematisk, fordi i veldig mange saker er det et flertall, men så er det likevel vanskelig å få det gjennom fordi det er en koalisjon som sperrer for det. Jeg tror at Senterpartiet har en stor jobb foran seg for å overbevise sin regjeringspartner Arbeiderpartiet og sine samarbeidspartnere på Stortinget for å få gjennomført dette. For det er der den første kampen står, og så må vi i opposisjonen eventuelt utfordre dem på det.

I Venstre er vi alle på linje på dette spørsmålet, men andre partier kan ha ulike kulturer på partidisiplin på ulike saker. Vi vil foreslå vår vedtatte politikk, og hvis ikke regjeringen foreslår delt bosted som hovedregel, så vil vi foreslå det, fastslår Almeland.

Regjeringen har i Hurdalsplattformen lovet at regjeringen vil vurdere å gjøre delt bosted til barnelovens hovedregel. Senterpartiet har programfestet delt bosted som barnelovens hovedregel. Regjeringspartner Arbeiderpartiet synes splittet i spørsmålet. Hverken SV eller rødt har programfestet likeverdig foreldreskap. Hvorfor tror du motstanden mot likeverdig foreldreskap og delt bosted så sterk på den politiske venstresiden?

- Det er alltid litt vanskelig å forklare rasjonale bak andre partier og politikeres ståsted, det må de svare på selv. Men historisk er det ulike tanker om hva foreldrerollene er og hvordan man fordeler omsorgsansvaret og hvem som er omsorgsperson. Motstanden mot delt omsorg kan skyldes tradisjonelle holdninger. Men vi er jo ikke det samfunnet vi var på 60-tallet.  I 2021 må vi forholde oss til de reelle forholdene og foreldreskapene som faktisk eksisterer, og til den kunnskapen som vi har fått om hva som er best for barna. Vi i Venstre har et liberalt og åpent sinn og ser at dette også handler om individuelle rettigheter.

- Det viktigste for Venstre er at vi sørger for at foreldreskapet er likeverdig og at vi har et lovverk som reflekterer det, fordi begge foreldre er like mye verdt, begge er omsorgsforeldre og det er selvsagt til barnets beste å få omsorg fra begge foreldre, understreker Almeland.

I Norge er ulikeverd utgangspunktet i barneloven når ikke foreldrene selv blir enige om delt bosted. Resultatet er at det i rundt 75% av tilfellene der foreldre ikke bor sammen, så har den ene forelderen avgjørelsesmyndigheten alene over felles barn i alle viktige spørsmål om barnas omsorg. Hvordan har likestillingslandet Norge havnet i en slik situasjon? Og hvordan kan vi komme over i en situasjon med større likeverd uavhengig av foreldrenes samlivsstatus?

Grunde Almeland 2B.png- Loven endrer seg saktere enn de reelle endringene. Familiene ser annerledes ut i dag enn for 50 år siden. Det har nok politikken ikke helt utviklet seg i takt med. I Sverige har man vært mye flinkere til hele tiden å gå i forkant og utfordre. Vi gikk inn for en tredeling av foreldrepermisjonen fordi vi mente at mor og far skulle ha et likeverdig utgangspunkt og selvstendige rettigheter når det dreier seg om permisjon med barn (barselpermisjonen holdes da utenfor av naturlige grunner). Vi er på vei, men dette burde ha vært på plass tidligere. For å skape reell likestilling må vi starte i familiene, sier Almeland.

Det aller meste av moderne forskning er tydelig på den positive sammenhengen mellom barns fysiske og psykiske helse og delt bosted/lik botid hos foreldrene. Denne forskningen har vært kjent i mange år. Hvordan vil du som komiteens leder bidra til at det oppdaterte kunnskapsgrunnlaget om hva som er bra for barn legges til grunn for den moderniserte barneloven som Stortinget skal vedta inneværende periode?

- De konkrete virkemidlene familiekomiteen har, består i å forespørre mer dokumentasjon som grunnlag for de forslagene som fremmes av regjeringen, og det kommer vi til å gjøre i de tilfellene der vi opplever at det er mangler i kunnskapsgrunnlaget. Vi vil også etterspørre oppdatert norsk forskning, for vi er blitt flinkere til å gjøre forskning på dette området i Norge. Men det krever også reelle politiske prioriteringer, blant annet i barne- og familiedepartementet, fremhever Almeland.

Det er økt fokus på samværshindring og foreldrefiendtliggjøring. Samværsretten mangler rettsbeskyttelse i Norge. Samværssabotasje kan i praksis knapt sanksjoneres, til tross for at Stortinget allerede i 1985 omtalte samværssabotasje som psykisk barnemishandling. Hva mener du bør gjøres i en modernisert barnelov for å komme til livs samværshindring, som krenker så mange barns og foreldres gjensidige rettigheter til et familieliv?

- Helt konkret mener jeg vi må utrede hvordan vi kan ramme inn rettsbeskyttelse av samværsretten i vårt lovverk. Venstre har bare denne måneden to ganger utfordret statsråden på dette området, men vi har ikke mottatt svar enda. Dette er en tematikk vi er veldig opptatt av og som vi er i full gang med å utfordre barne- og familieministeren på.

Enkelte hevder det er avtalefrihet mellom foreldre om bostedsordning i Norge. Men i Norge er situasjonen fortsatt slik at den ene av foreldrene har avgjørelsesmyndighetene alene i 75% av tilfellene der foreldre ikke bor sammen. Hvis den ene forelderen ikke ønsker delt bosted, så må det særlige grunner til for at retten skal kunne bestemme at barna skal få delt bosted. Praksis viser at den som ikke ønsker likeverdig foreldresamarbeid fortsatt har stor makt. Hvor reelt mener du prinsippet om avtalefrihet mellom foreldrene faktisk er?

- Det er litt vanskelig å bedømme realitetene her fordi jeg ikke har oversikt over hele bildet enda. Men vi observerer en rekke eksempler på at dette ikke fungerer, og da begynner varsellampene å blinke, og det er noe regjeringen og vi politikerne bør se på. Men den enkleste løsningen på dette er å gjøre delt bosted til utgangspunktet i barneloven, det er enkelt som løsning, men vanskelig å få til politisk. Hvis vi reelt sett skal få gjort noe med dette, så må vi få til en lovendring som sørger for lik fordeling av plikter og rettigheter mellom foreldrene og at de viktige avgjørelsene om for eksempel flytting må skje på grunnlag av et reelt samarbeid mellom foreldrene.

F2F var medsponsor i en klagesak til EMD for en forelder som fikk sine to norske barn på fem og seks år flyttet 2000 km unna fordi Høyesterett (26.6.2019) ga medhold til forelderen som ønsket å flytte dem til et annet land basert på egen interesse. Dette gjorde Høyesterett selv om de karakteriserte begge foreldre som omsorgsdyktige og selv om barna hadde nær tilknytning til begge foreldre og øvrig familie i Norge. Er det behov for at regjeringen og Stortinget snevrer inn domstolenes skjønnsmargin (gjennom lovgivningen) for å unngå det mange mener er brudd på barns rettigheter begått av den tredje statsmakt?

- Jeg er litt usikker i hva dere legger i spørsmålet om å innsnevre domstolene skjønnsmargin, for vi er veldig imot å styre hvordan domstolene skal dømme og hvordan de skal utøve sin myndighet, det er noe autoritære stater driver med. Men det jeg opplever dere spør om er at vi i tråd med maktfordelingsprinsippet foreslår nye lover som endrer utgangspunktet for domstolene. Hvis EMD skulle korrigere domstolene, så vil det vise at systemet fungerer, for da må norske domstoler forholde seg til det. Men hvis vi ikke kommer i havn må vi se på utgangspunktet i loven og om det er andre måter vi kan gjøre dette på. En viss skjønnsmargin må det selvsagt være i disse sakene, for hvis man avgrenser dette for mye vil det anspore til A4-avgjørelser som ikke er tilpasset hver enkelt situasjon. Men det klare utgangspunktet i loven bør være at foreldreskapet er likestilt og at det blir det styrende verdibaserte prinsippet når domstolene i siste instans skal vurdere hva som er til det enkelte barns beste.

I domstolsreformen har en av de uttalte målsettingene vært å styrke fagmiljøene. Det er tatt til orde for at saker om barn skal behandles ved rettsinstanser som har sterkere kompetansemiljøer på barn og barns behov. Barneombudet er en sterk forkjemper for at domstolsreformen skal gjennomføres av hensyn til barns rettssikkerhet. Det er en utbredt oppfatning at domstolene svært ofte mangler kompetanse til å avsi dommer som i tilstrekkelig grad ivaretar hensynet til barnets beste. Hvordan vurderer du domstolsreformen som et virkemiddel for å styrke barns og foreldres rettigheter?

- Venstre er veldig for domstolsreformen som et sentralt virkemiddel for å møte en moderne virkelighet. Samfunnet vårt er mye mer rettsliggjort. Mange flere rettigheter og plikter er nedfelt i lov, og det krever en annen type kompetanse nå for å klare å navigere i det store og spesialiserte lovverket som eksisterer. Vi er sterke forkjempere for domstolsreformen, fordi vi mener det vil være ett av forhåpentligvis flere gode svar på utfordringene. Og vi er svært bekymret for signalene fra Sp om reversering av domstolsreformen. Det er bekymringsfullt hvis kamp om lokaliseringen av tinghus blir avgjørende for om vi får et domstolsapparat som evner å møte barnefamilier på en god måte, sier Almeland.

 

Foto: Oda Scheel/Venstre

Publisert i F2F magasin 2/2021 (desember 2021)