TEKST: EVEN STORMOEN / FOTO: TORGEIR HAUGAARD OG ASTRID WALLER

Lene Vågslid (Ap) tok over som barne- og familieminister 4. februar i år. Hun ble den sjette og siste i rekken av statsråder som siden 2018 har arbeidet for at Norge skulle få en ny lov om barn og foreldre. Med bred støtte i Stortinget ble loven vedtatt i juni. Den etablerer likeverdig foreldreskap som hovedregel ved samlivsbrudd. Nå gjenstår arbeidet med forskrifter før loven kan tre i kraft, trolig først i 2027.

Hva er Arbeiderpartiets viktigste prioriteringer for familiepolitikken for neste stortingsperiode?

- Arbeiderpartiet vil fortsette å prioritere familiepolitikken høyt, fordi det viktigste i livet må være det viktigste i politikken. I denne regjeringsperioden har vi i tillegg til å legge frem en helt ny barnelov, prioritert flere tiltak for å bedre barnefamiliers økonomi. Arbeiderpartiet har sammen med våre budsjettpartnere har blant annet sikret billigere barnehage og gratis kjernetid i SFO, i tillegg har vi økt barnetrygden betydelig, og styrket foreldrepengeordningen.

- Hvis vi vinner valget vil vi fortsette å arbeide for å redusere økonomisk ulikhet, og legge til rette for at alle barn i Norge får like muligheter. Vi vil videreføre og forsterke den politikken vi ser at virker, og fortsette å styrke den universelle velferden.

- Vi har senket maksprisen på barnehage fra 3000 kr til 1200 kr i måneden, og sagt at vi garanterer å ikke øke prisen i neste periode - i motsetning til Høyre, som er åpne om at de vil øke den igjen dersom de kommer til makten. Arbeiderpartiet ønsker å styrke vår felles velferd fremfor å finansiere skattekutt for landets aller rikeste.

Regjeringen fikk et bredt flertallsvedtak i Stortinget for den nye barneloven. (F2F hilser loven velkommen og gratulerer både regjering, Storting, barn og foreldre!) Hva forventer du at blir de viktigste konsekvenser av den nye loven for barn og foreldre?

- Et overordnet formål med loven er å styrke barns rettigheter, gi foreldre et likestilt utgangspunkt ved samlivsbrudd, forebygge og dempe konflikt etter samlivsbrudd og motvirke uberettiget samværshindring.

- Den forrige barneloven fra 1981 var laget i en annen tid, hvor samfunnet, familiene og kjønnsrollene så helt annerledes ut. Nå er det vedtatt en helt ny lov, som styrker rettighetene til barn og samtidig er bedre tilpasset tiden vi lever i.

- Jeg har en forventning om at den nye loven skal føre til at barn blir bedre ivaretatt når de har foreldre som ikke bor sammen, og at foreldrene skal få færre konflikter eller at de får bedre hjelp til å løse de konfliktene de har om barna de har sammen.

Loven gir delt daglig myndighet over felles barn til alle gifte og samboende som opplever samlivsbrudd (ca. 50 000 barn årlig). Hvordan vil regjeringen trygge barns rett til samvær med fedre til barn som fødes av enslige mødre (ca. 5000 barn)?

- Forslaget om daglig myndighet innebærer en videreføring av den myndigheten som foreldrene har utøvet sammen, under samlivet. For barn som er født utenfor samliv, kan foreldre som er enige avtale at de skal ha den daglige myndigheten for barnet sammen.

- Barns rett til samvær med foreldre de ikke bor sammen med, gjelder uavhengig av foreldreansvar og daglig myndighet. Begge foreldrene har ansvar for at samværsretten blir gjennomført.

Hvilke endringer forventer du når retten til å flytte felles barn blir lagt under delt daglig myndighet etter samlivsbrudd?

- Dagens lov åpner for at den forelderen som bor fast med barnet kan flytte med barnet til en annen del av landet. Dermed vil barnet miste kontakt med den andre forelderen. Dette mener jeg er konfliktdrivende. Vi er også forpliktet etter menneskerettighetene til å sikre barnets rett til å bevare familieliv med begge foreldre og til at barnet får medvirke i beslutninger om flytting.

- Jeg tror det i disse tilfellene er best for barnet at foreldrene blir enige, enten seg imellom eller ved hjelp av mekling. Derfor foreslo vi et krav om enighet ved flytting, som nå er vedtatt i ny lov. Barnets rett til å medvirke er også viktig, og vi foreslår at barnets rett til å medvirke under mekling styrkes.

Familiekomiteen ba regjeringen klargjøre hva som ligger i de forskjellige myndighetsnivåene i ny barnelov, herunder bosted og daglig myndighet. Hvordan vil BFD presisere dette?

- Det er riktig at Stortinget i et anmodningsvedtak fra juni har bedt om en tydeliggjøring av hva som er innholdet i begrepet «daglig myndighet», og vurdere om det er behov for særreguleringer. Det er for tidlig å si noe nærmere om hvordan departementet konkret vil følge opp dette. Både regelverk og pedagogiske virkemidler kan være aktuelle tiltak.

Den nye loven etablerer endelig et skille mellom barnets bosted og foreldrenes myndighet. Hvilke gevinster tror du dette vil gi for barn og foreldre?

- Det er barna det går hardest utover når foreldre er i vedvarende konflikt, og det er behov for å prøve noen nye grep for å få ned konfliktnivået. Når vi nå fjerner koblingen mellom bosted og myndighet, og setter krav om at det må være enighet om flytting innenlands, kan det gjøre det enklere for foreldrene å finne gode bostedsløsninger sammen med barnet.

Menn som får barn med mødre som de ikke bor sammen med er ikke nødvendigvis dårlige fedre. Og barn født utenfor et formalisert samlivsforhold har ikke mindre behov for eller rett til regelmessig kontakt med sine fedre. Hva mener du kan gjøres for å styrke barns og fedres rett til familieliv for denne gruppen barn?

- Jeg vil slutte meg til at det ikke gjør menn til dårlige fedre bare fordi de ikke bor sammen med moren når barnet blir født. Dette er imidlertid en gruppe som inkluderer ulike tilfeller, og som ofte har mindre kontakt med barna enn de som har bodd sammen med mor og barn tidligere.

- Alle familier er forskjellige, og det kan være mange grunner til at det er lite samvær. Noen fedre ønsker det kanskje selv, mens for andre kan det være andre årsaker til at det mindre samvær enn det både far og barn ønsker. Jeg ser at dette er et område det kan være behov for å se nærmere på, men at det kanskje ikke er lovregulering som vil være det mest treffende virkemiddelet i disse tilfellene.

Overgangsstønad er et eksempel på en økonomisk støtteordning for ikke-samboende foreldre, den kan utgjøre opptil 292 860 kroner før skatt. En rekke andre økonomiske støtteordninger påvirker foreldres valg av bo-ordning for barna deres. Hva vil du gjøre for at økonomiske støtteordninger ikke skal motivere foreldre til å gjøre valg grunnet egen økonomi, men som ikke nødvendigvis virker til barnets beste?

- Det er gode grunner til å støtte enslige forsørgere særskilt. For det første er det krevende å ha omsorg for barn alene. Men enslige forsørgere er også i gjennomsnitt mer utsatt for lavinntekt.

- Samtidig må vi være oppmerksomme på at særordningene skaper insentiver til å være eller oppnå status som enslig forsørger. Dette kan føre til at foreldrenes interesser trekkes i ulike retninger ved et samlivsbrudd, slik det ble redegjort for i høringsnotatet 18. juni 2024 om likestilt foreldreskap og felles omsorg etter samlivsbrudd.

- Vi ser også at delt bosted er mindre vanlig blant foreldre med lav inntekt enn foreldre med høy inntekt, og blant foreldre med kort utdanning enn med lang utdanning. Noe av forklaringen kan knytte seg til at økonomiske insentiver (som status som enslig forsørger) virker sterkere for denne gruppen.

- Et regelverk som i større grad legger til rette for samarbeid, og som er enklere å forstå (herunder regelen om daglig myndighet og lovfestet samarbeidsbestemmelse i ny barnelov), kan bidra til å motvirke at foreldrenes ressurssituasjon påvirker resultatet.

- Barn trenger begge foreldre etter samlivsbrudd, staten har derfor et særlig ansvar for å ha et regelverk som legger til rette for at barnet har begge foreldrene i livet sitt, der det er til det beste for barnet. Endringer i ny barnelov om daglig myndighet gir foreldre et likestilt utgangspunkt ved samlivsbrudd. Dette vil bidra til at foreldre gjør konkrete vurderinger av barnets beste når de inngår avtaler om barna etter samlivsbrudd.

- I tillegg til økonomiske støtteordninger, spiller også reglene om barnebidrag inn i saker om bosted og samvær for barn. Departementet arbeider med å finne gode løsninger for å hindre økonomiske insentiver for samværshindring, samtidig som man ivaretar barnets rett til å bli forsørget.

Motkreftene mot barnelovens paragrafer om likeverdig foreldreskap (daglig myndighet) mobiliserte høylytt, men de hadde begrenset støtte. De mente større foreldrelikeverd i barneloven ville øke omfanget av foreldrekonflikter, vold og overgrep. Hvilke refleksjoner gjør du deg om deres opprop og kampanje?

- De innvendingene som kom i høringen ble tatt på stort alvor, og omtalen i proposisjonen er også justert noe på bakgrunn av dette. Blant annet er det tydeliggjort i proposisjonen at det som hovedregel ikke er krav om enighet om de beslutningene som ligger til daglig myndighet.

- For meg er det viktig å få frem at vi også har lyttet til innspill om at dagens regler ikke fungerer godt, og dette er det bred enighet om. Mange av de kritiske innspillene som er kommet er basert på praksis etter gjeldende rett. Den loven som nå er vedtatt innebærer politikk- og rettsutvikling, som vi mener vil være til barnets beste. Vi vil følge nøye med utviklingen, og evaluere om loven virker etter hensikten.

Vår erfaring er at domstolene ikke kan legge frem samlet statistikk som muliggjør komparative analyser og evaluering av konsekvenser av ny barnelov i fremtiden. Hvordan vil BFD legge til rette for kartlegging av endringer når den nye barneloven har virket en stund, blant annet når det gjelder antall foreldretvister for retten, konfliktnivå mellom foreldre, saksanlegg, rettspraksis og domsavsigelser i domstolene?

- Vi har tall på antall foreldretvistsaker for domstolen. For tingrettene har antall årlige nye saker ligget stabilt rundt 2500 – 2700 de siste årene. Vi har også tall på meklingssaker i familievernet og hos eksterne meklere. Vi ønsker oss et bedre kunnskapsgrunnlag når det gjelder hva konfliktene mer konkret dreier seg om. Dette er noe vi nå ser på.

I Stortinget var det basert på partiprogrammene et stort flertall for at delt bosted skulle bli barnelovens hovedregel. I debatten i Stortinget sa du at «regjeringen valgte å ikke gå inn for delt bosted som hovedregel for å sikre barn reell medvirkning når det gjelder bosted». Kan du utdype det nærmere?

- Foreldrene har i dag avtalefrihet når det gjelder bostedsordning for barnet. Hvor barnet fysisk skal bo, må basere seg på en konkret vurdering av hva som er til det enkeltes barns beste. I denne vurderingen er foreldrene forpliktet til å spørre barnet om hva barnet selv ønsker. Og foreldrene må vektlegge barnets mening etter barnets alder og modenhet.

- Jeg mener derfor at en hovedregel som i dag, med foreldrenes avtalefrihet og barns rett til medvirkning, er mer i tråd med barns menneskerettigheter enn en hovedregel som angir en konkret løsning om bosted.

Flere anmodningsvedtak om tiltak mot samværshindring er blitt fremmet de siste fem årene. Den vedtatte barneloven inneholder ikke nye bestemmelser om dette. Hvilke mottiltak bør vurderes for å begrense risikoen for urettmessig samværshindring?

- Det er ikke riktig at ny barnelov ikke inneholder tiltak som motvirker samværshindring. Med ny lov blir det innført at retten får plikt til å treffe en midlertidig avgjørelse, etter krav fra en part, i tilfeller der det er påstand om samværshindring, og at det er en frist på seks uker for dette, så vidt mulig.

- Det fremkommer av proposisjonen at departementet vil jobbe videre med regelverket om barnebidrag med mål om å innrette dette slik at barn sikres tilstrekkelig forsørgelse på en måte som gir minst mulig utilsiktede virkninger.

Hordaland tingrett skrev i sin høringsuttalelse til ny barnelov at «Departementets lovforslag om likestilt foreldreskap bærer preg av å være politisk motivert. Familieretten må ikke reguleres av politiske slagord.» Hva er din kommentar til dette poenget i tingrettens uttalelse?

- Lover i Norge vedtas av politiske partier, og fremmes av en regjering bestående av politikere fra ett eller flere partier. Arbeiderpartiet har en klar politikk både for barns rett til å kjenne sine foreldre, for likestilt foreldreskap og for barns beste.

- Vi lever i et folkevalgt demokrati. Lover skal utredes faglig, forslag skal høres. Forslag skal bearbeides og foreslås politisk. Og de skal vedtas av folkevalgte.

- Jeg vil understreke at departementet har tatt alle høringsuttalelser på stort alvor. Høringsinstansene har ulike erfaringer med gjeldende rett, og departementet og Regjeringen må gjøre nødvendige avveininger, og balansere de ulike interessene som fremmes i en høring.

- Jeg mener at forslagene som ble lagt fram, og som nå er vedtatt av Stortinget, er grundig begrunnet i lovproposisjonen. Endringene utgjør også en helhet, og endringene må derfor ses i sammenheng.

Ny barnelov forsterker ytterligere prinsippet om barnets beste. Bør regjeringen gjøre noe for å styrke dommeres barnefaglige kompetanse og holdninger for å sikre at barnets beste faktisk legges til grunn som et hovedhensyn i foreldretvister for retten?

- Barne- og familiedepartementet har i flere år tildelt midler over statsbudsjettet til Domstoladministrasjonen til kompetanseheving i foreldretvistsaker etter barneloven. En forutsetning er at disse midlene kommer i tillegg til den ordinære kompetanseutviklingen i domstolene. Dette gjør vi for å bedre praksis, og for å bedre samhandlingen med familievernet og andre tjenester.

- For 2025 er det blant annet presisert at midlene kan benyttes til å heve kompetansen ved domstolene når det kommer til bruk av sakkyndig, samværshindring, samvær etter vold, samvær med tilsyn og tvangsfullbyrdelse.

Prosessen med ny barnelov startet i 2018. Loven ble vedtatt i 2025. Nå skal forskrifter utformes. Når kan barn og foreldre forvente at loven endelig trer i kraft?

- Nå som loven er vedtatt, er det nødvendig med forberedelser for ikrafttredelse. Det må blant annet på plass nye forskrifter, herunder ny forskrift om mekling. Det vil derfor ta noe tid før loven kan tre i kraft, trolig tidligst i 2027.

F2F initierte en spørreundersøkelse utført av IPSOS i 2023 som viste at bare 8 prosent av de spurte var mot delt bosted som hovedregel, mens 2/3 var for. Hvordan synes du den nye barneloven står i forhold til norske holdninger på området?

- Alle familier er ulike, og barneloven gir foreldrene full avtalefrihet for hva slags ordninger de vil ha seg imellom. Vi ser at en veldig stor gruppe selv velger at barn skal bo halve tiden med hver av dem.

- Jeg synes derfor at den nye barneloven, med en hovedregel om daglig myndighet for foreldre som tidligere har bodd sammen, langt på vei imøtekommer ønsket om likestilt foreldreskap og sikrer også at barn får medvirke.

(Intervjuet ble først trykket i F2F-magasinet 1-25)