Denne artikkelen ble opprinnelig publisert i Foreningen 2 Foreldre sitt medlemsblad i desember 2019. For å støtte foreningen sitt viktige arbeid og for å motta fremtidige medlemsblad, bli medlem her, eller bruk Vipps (#76236).
Regjeringen har oppnevnt et barnelovsutvalg som etter mandatet skal foreslå moderniseringer i barneloven. På hvilke områder av barneloven mener du det er størst behov for en modernisering?
– Ved skilsmisse eller samlivsbrudd er det etter min mening riktig med en 50/50-deling i prinsippet, men så er det selvsagt alltid en del omstendigheter som kan begrunne unntak fra dette. Det beste er om foreldrene kan bli enige om den beste løsningen for familien.
Utvalget skal gjennomgå barns rettigheter - spesielt i et internasjonalt perspektiv. Tolkningen av barn og foreldres rettigheter til familieliv er under press, særlig gjennom 35 klagesaker vedrørende barnevern i Den europeiske menneskerettsdomstolen. Ser du problematiske områder i norsk lov og rettspraksis vedrørende retten til familieliv for barn og foreldre, slik den er nedfelt i artikkel 8 i EMK?
– FNs barnekonvensjon er tydelig på barns rett til familieliv og til å kjenne sitt opphav. Jeg har hatt mest befatning med barnevernsloven frem til nå fordi behandlingen av den kommer først. Barns rett til familieliv er foreslått hjemlet i forslaget til revidert barnevernslov, og foreldre som fratas omsorgen til egne barn skal ha rett til å ha kontakt med dem, og barna skal ha rett til å se søsken og annen familie. Denne retten er nok ikke blitt godt nok ivaretatt. Ved omsorgsovertakelse vil det bli en prosess og dialog med fylkesmannen for å skape større forståelse for inngripen. Det er også kulturelle forskjeller mellom ulike land i synet på foreldrenes rett til barna sine og prinsippene i FNs barnekonvensjon om barnets beste og barnas rettigheter. En del land i Europa har ikke innarbeidet FNs barnekonvensjon i sitt lovverk.
Norge ble felt i EMD i Strand Lobbensaken bl.a. fordi det ikke ble gjort en tilstrekkelig bred vurdering av samtykke til adopsjon. Seks dommere av flertallet på 13 dømte Norge for å ha krenket EMK ved ikke å ha tatt foreldrenes interesser i betraktning, selv om hensynet til barnet er utslagsgivende. Vil krenkelsen av EMK på dette området også kunne få konsekvenser for hvordan lovgiver ser på barns og biologiske foreldres rett til familieliv ikke bare ved tvangsadopsjon, men også ved f.eks. flytting av barn innenlands og utenlands?
– Jeg mener det viktigste er at en 50/50-deling danner et utgangspunkt når spørsmål om flytting med felles barn kommer opp, også i forhold til samvær. Men det kan være gode grunner til å flytte, f.eks. for å få arbeid. Når det gjelder flytting til utlandet uten den andre forelderens samtykke, har vi sett på ulike sanksjoner som å holde tilbake ytelser utenfor EØS-området. Men spørsmål om flytting er veldig vanskelig. Mekling blir et virkemiddel i denne sammenheng.
F2F har lenge ment at delt bosted og lik botid skal gjøres til utgangspunkt når begge foreldrene er omsorgskompetente, selv om de ikke bor sammen. Hva mener du?
– Likeverdig foreldreskap gjennom en 50/50-løsning bør være utgangspunktet. Når det gjelder lik botid må jeg se høringsuttalelsene som kommer inn til det nye lovforslaget. Skal man ha lik botid må det eventuelt legges til rette for det, f.eks. gjennom dialog, veiledning og opptrappingsplaner for små barn. Det er dessverre mange pappaer som er fratatt
muligheten til å ha kontakt og se barnet sitt, og det ønsker jeg å gjøre noe med.
Om lag 75% av norske barn med foreldre som ikke bor sammen står i en rettsstilling der det er opp til den ene forelderen (bostedsforelderen) egenrådig å bestemme om de skal flytte langt unna den andre forelderen (§ 37). Hvordan vurderer du bostedsforelderens flytterett ift. prinsippet om at barnets beste skal være det grunnleggende hensyn for handlinger og avgjørelser som berører barn?
– Den ene forelderen kan ikke ta med seg felles barn ved en flytting når de har delt bosted. Men vi må se på hvordan den nye loven bør være for det store flertallet som ikke har delt bosted når det gjelder flytting. Mekling er viktig i denne sammenhengen. Den ene forelderen bør ikke ha noen automatisk rett til å flytte med felles barn. Det er ingen selvfølge at den som flytter får med seg barnet, det må bli en vurdering av nettverk, skole, venner o.l. I tillegg har barnet rett til å uttale seg. Vi må ha et lovverk som gjør at foreldre må tenke seg bedre om før flytting.
Eksperter på barnefaglige spørsmål er stort sett enig i at konflikt mellom foreldrene ikke er bra for barna. F2F og mange med kompetanse i familiespørsmål mener at den skjeve maktfordelingen mellom bostedsforeldre og samværsforeldre skaper makt og avmakt, frykt for å miste samvær med barna, legger til rette for uheldig maktutøvelse fra bostedsforelderen og at dette kan skape konflikt. Hvordan kan en modernisering av barneloven redusere faren for konflikt mellom foreldrene og stimulere bedre til samarbeid?
– Vi har foreslått mer midler til samværsrådgivning i statsbudsjettet. Familievernkontorene har også fått flere ressurser. Det må bli lavere terskel for å oppsøke et familievernkontor som har kompetanse på mekling og lovverk. Det beste er om utfordringer kan løses med en prosess og dialog. Holdninger om at mor vet best og skal bestemme og ha styring på hvilket samværsomfang som er best for barnet tror jeg er i ferd med å forsvinne. Man anerkjenner f.eks. gjennom rettigheter til permisjon at far er en like god omsorgsperson som mor. Det er en gammeldags holdning at mor skal ha rett til barnet og til å flytte avsted med det. Jeg er usikker på hvorvidt familievernkontorene skal ha større myndighet, men kompetanse er viktig, og det er mulig man trenger en oppgradering og spissing av meglerkompetansen. I tillegg er det viktig at familierådgivningen forholder seg til de rettighetene som er gitt i lovverket. Man har noen sanksjoner på økonomi dersom det ikke er vilje til samarbeid, men dette må vi se mer på. En må også vurdere om familievernkontorene skal styrke sin kompetanse som konfliktråd, slik at flere saker kan løses før de kommer til domstolene.
Etter Domstolskommisjonens forslag om å redusere antall tingretter kom Barneombudet på banen og uttalte at den barnefaglige kompetansen i domstolene ofte er mangelfull. Har vi et rettsvesen som ikke er tilstrekkelig godt mht. kompetanse og kapasitet til å ivareta barnas rettigheter?
– Jeg kan ikke si at vi ikke har det, men det er nok viktig å styrke det. Spesialkompetansen i rettsvesenet på dette feltet vil kunne flytte på seg til domstoler ulike steder i landet, slik at de sikres tilstrekkelig kompetanse i denne type saker. Høyres program vektlegger at det er familiene som skaper og sikrer en trygg ramme rundt barns oppvekst, uansett hvilken form den enkelte familie måtte ha. Ca. 270 000 barn er i familier der mor og far ikke bor sammen.
Hvordan vil Høyre legge rammer som trygger barnas hverdagskontakt med to omsorgsdyktige foreldre som ikke bor sammen?
– Vi må nå se på barneloven og spørsmål som fremmer lik foreldrekontakt. Familievernkontorene og meklerkompetansen ved samlivsbrudd må styrkes. De beste løsningene finner jo som oftest familiene selv, men når de ikke klarer det må vi styrke rådgivningen, slik at en kan komme frem til en løsning og eventuelt skjære gjennom. Men vi er opptatt av at samværsretten overholdes og at brudd skal sees strengt på. Familienes økonomi og forutsetningen for å kunne gi barna god omsorg er også viktig. Vi har økt barnetrygden og gratis kjernetid i barnehage for at familienes økonomi kan trygges og gi gode rammer for barnas oppvekst, også når foreldrene får en mer anstrengt økonomi fordi de ikke bor sammen.
Hva opplever du som de sterkeste politiske motkreftene mot delt bosted og likeverdig foreldreskap som norm i loven?
– Det er vanskelig å svare på. Debatten er ikke kommet skikkelig i gang enda. Her må vi se på høringsuttalelsene når forslag til ny barnelov sendes på høring, da vil de ulike synspunktene komme frem. Det er viktig at vurderingene gjøres grundig, slik at en ny lov kan stå seg. Det er viktig å ikke låse seg for tidlig i posisjoner, for da kan det være vanskeligere å få gode resultater.
Ørmen Johnsen avsluttet med å fremheve at F2F gjør en viktig jobb for barn og foreldre og at hun alltid er rede til å lytte til foreningens synspunkter og innspill.