"Stopp opp og tenk-metoden"

Forfatterne av boken oppfordrer "sinnatagger" til å stille seg følgende spørsmål:

* Hvorfor blir du sint nå?
* Hva vil du oppnå ved å vise sinne?
* Hvor langt er du villig til å kjøre løpet?
* Hvor viktig er situasjonen? Er det verdt å bli sint?
* Går dette sinne ut over din livskvalitet?
* Er det verdt å bruke tid på sinne?
 

Aftenposten, SYLVI LEANDER 26.11.08

Klokt å være sint på rette måten
Ikke ta mannen, ta ballen. Rådet gjelder også takling av sinne.
Kritiser hendelsen, ikke "synderen". Det lønner seg, viser forskning.

Sinne avler sinne
Måten vi reagerer på henger sammen med personlighet og tidligere opplevelser. Vårt temperament viser seg særlig i stressituasjoner. Sinne har en tendens til å avle mer sinne. Bilen har vist seg å være et sted hvor sinne lett vekkes. Lettsinte går fort av skaftet bak rattet. De lettantennelige tolker ofte hendelser mer negativt enn det er grunn til.
Ukontrollert sinne svekker dømmekraften. Rettferdig harme, håndtert på klok måte, kan gi positive ringvirkninger.

Hvorfor vi blir sinte
Sinne oppstår når du hindres i å oppnå et mål. Vi blir frustrert over ikke å få viljen vår. Frustrasjonen dempes gjennom aggresjon. Sinne er en reaksjon på en reell eller opplevd provokasjon. Krenkelse, ydmykelse, tapt ære kan vekke sinne. 

Å bli forbannet, eitrende sint, rødglødende er en del av livet. Det er nok å iaktta toåringen som ikke får smøre grøt på TV-skjermen.

Også som voksne møter vi skuffelser, urett, fornærmelser, provokasjoner. Dine nærmeste venner drar på hyttetur uten deg. Partneren din har kjøpt ny flatskjerm for feriepengene. Studievennen, som lånte viktige notater, har somlet dem bort.

Store og små hendelser setter sinnet i kok. Hvordan vi takler de boblende følelsene, er imidlertid høyst forskjellig. Noen reagerer med verbal utløsning, med heftige og ofte usaklige beskrivelser av synderen. Eller verre, noen tyr til fysisk utladning. Andre biter sinnet i seg. Gang på gang, år etter år. De unnskylder motparten, glatter over, spøker det bort.

Fagfolk fraråder begge deler. Ved åpenlys aggresjon risikerer vi å støte den andre fra oss og øke konfliktnivået. Det kan ta lang tid å lege sårene, hvis det lar seg gjøre. Skjuler vi sinnet, vil ingen få vite at de tråkker på følelsene våre og får heller ikke mulighet til å korrigere sin oppførsel. I lengden kan det gå på helsen løs.

Den beste løsningen er kanskje den vanskeligste. Nemlig rolig å fortelle den andre om sin reaksjon, hvorfor man ble sint på vedkommende, uten å angripe personligheten.
Hvilken reaksjonsmåte ville du selv helst bli møtt med etter å ha glemt en avtale: "Typisk deg. Tenker bare på deg selv. Du er aldri til å stole på." Eller: "Jeg ble både sint og kald av å stå der og vente. Redd ble jeg også. Legg avtalene dine inn på mobilen fra nå av."
Det er effekten av de ulike reaksjonsmåtene, nederlandske forskere ønsket å vise. Studien ble nylig publisert i fagtidsskriftet Journal of Experimental Social Psychology og er ledet av Wolfgang Steinel.
Ulik effekt.
Forskerteamet konstruerte en kunstig salgssituasjon. Forsøkspersonene fikk som oppgave å selge bilforsikring med så høy premie som mulig. Oppnådde de ekstra god pris, kunne de selv sko seg økonomisk på salget.

Kundene befant seg et annet sted og forhandlingene foregikk via PC-skjerm. De var instruert til enten å avslå eller akseptere tilbudet. Ved avslag skulle kjøper samtidig presse prisen ned. I løpet av kjøpslåingen skulle kunden bli sint over det urimelige dyre forsikringstilbudet som selgeren la frem. Sinnet kunne enten rettes mot selger eller mot sak. "Du må jo være sprø som forlanger så høy premie" eller "Det var da et helt sprøtt krav".
Etter frem- og tilbakeforhandlinger skulle selgeren fastsette en endelig pris overfor kundene sine. Det forskerne fant, var en klar sammenheng mellom pristilbudet selgeren til sist ga og måten kundene hadde uttrykt sitt sinne på.

Selgerne ga bedre deal til kjøpere som hadde kritiserte handling og ikke tatt personen. Å rette sinnet mot den andres personlighet skapte motvilje som straffet seg økonomisk.
Så enkelt, men akk så vanskelig når noen har tråkket på følelser eller skapt problemer for deg.
Mestring.
Et gammelt råd er å telle til ti. Mange sprekker likevel på elleve. Belgisk forskning har imidlertid vist at det å tenke over situasjonen, lure på hva som forårsaket den andres adferd, bidrar til å dempe sinnet og motreaksjoner.

I boken Håndbok i kognitiv terapi tar forfatterne Torkild Berge og Arne Repål blant annet for seg sinnemestring.

- Hos folk som overreagerer på krenkelser, skjuler det seg ofte en grunnleggende sårbarhet om at de ikke er bra nok. Tanken melder seg automatisk. For å gjenopprette sin følelse av egenverdi, av respekt og stolthet, går de til motangrep. Utladningen kan kanskje føles godt, der og da, men etterpå kommer den sure svien ved at selvfølelsen blir enda mindre, påpeker Repål.

"Stopp opp og tenk-metoden" er også deres beste råd.

- Et første skritt kan være å gjenkjenne signaler som går forut for sinnereaksjonene, som uro i kroppen, varme, høyere puls. Da kan en velge å trekke seg ut av situasjonen for å jobbe med egne automatiske tanker. Forsøk å gjenkjenne de automatisk negative tankene som popper opp. Tenk over om motparten har ment det slik du oppfatter. Tenk over hva du oppnår ved å handle annerledes. Uttrykker du følelsene på en mindre krass måte, øker det sjansene for positiv feedback fra samboer, barn, venner, forklarer Repål.
 

Forfatterne av boken oppfordrer "sinnatagger" til å stille seg følgende spørsmål:

* Hvorfor blir du sint nå?
* Hva vil du oppnå ved å vise sinne?
* Hvor langt er du villig til å kjøre løpet?
* Hvor viktig er situasjonen? Er det verdt å bli sint?
* Går dette sinne ut over din livskvalitet?
* Er det verdt å bruke tid på sinne?