Tekst: Even Stormoen
Doktorgraden bygger på data fra ung@hordaland-undersøkelsen av omlag 8000 ungdom i alderen 16-19 år. I to internasjonale fagfellevurderte publikasjoner ble det funnet at ungdom med delt bosted, som her refererer til å bo omtrent like mye med mor som hos far etter samlivsbruddet, hadde litt bedre psykisk helse og rapporterte om færre fysiske plager enn ungdom som hadde fast bosted hos enten mor eller far. Ungdom med delt bosted rapporterte videre like god psykisk helse og samme grad av helseplager som ungdom i intakte kjernefamilier. Det ble ikke funnet noen forskjell mellom ungdom som enten bodde mest hos mor eller mest hos far etter at foreldrene hadde skilt lag.
Hvordan kan dere tillegge disse funnene vekt når det viser seg at barna bare har «litt» bedre helse når de har delt bosted?
- Om lag 40 % av norske barn opplever at foreldrene går fra hverandre før de når slutten av tenårene. Selv om gjennomsnittsforskjellene i denne type forskning ofte er små, så er de betydningsfulle fordi de angår så mange barn og unge.
Hvis vi tenker på psykisk helse som en normalfordelt kurve i en befolkning, hvor de fleste faller inn rundt ett gjennomsnitt, vil selv en liten forskyvning i denne kurven være betydningsfull fordi det øker antallet i halen av kurven, altså de med mest plager. Dette betyr for eksempel at det vil være vesentlig flere barn som rapporterer om alvorlige psykiske plager hos de som bor mest hos en forelder, sammenlignet med de som har delt bosted, selv om gjennomsnittsforskjellen i psykisk helse mellom gruppene ikke er så stor.
Dette ser vi også i studier som har sett på forekomst av diagnoser hos de som bor mest hos en forelder etter samlivsbruddet. Sammenlignet med barn i kjernefamilier, har disse barna en 2-3 ganger høyere sannsynlighet for å oppfylle kriteriene for en diagnose. Det viktig å huske på at det samtidig er store overlapp mellom gruppene, noe som betyr at mange barn har en god psykisk helse etter at foreldrene har skilt lag, også uavhengig av bostedsordning.
Men vil ikke barn som har delt bosted i utgangspunktet ha foreldre med lavere konfliktnivå og som samarbeider bedre?
- Studier tyder på at barn med delt bosted oftere har foreldre med lavere konfliktnivå og som samarbeider bedre, enn barn med en annen type bostedsordning. Fra andre studier ser det ut til at disse faktorene kan forklare noe av den bedre psykiske helsen hos barn med delt bosted. Flere studier finner samtidig at forskjellene likevel holder seg når disse faktorene er tatt høyde for.
I våre studier har vi kontrollert for foreldres utdanning, ungdommenes opplevde økonomiske situasjon, alder og kjønn. På lignende vis finner vi at disse faktorene tar bort noe av den positive sammenhengen mellom delt bosted og ungdommenes tilpasning. Samtidig holder sammenhengene seg også her. Foreldres utdanning og økonomi ser derfor ikke ut til å i seg selv kunne forklare funnene våre.
Det er viktig å understreke at både våre og mange andre internasjonale studier har en felles svakhet: Data om bostedsordning og psykisk helse er samlet inn på samme tid. Ideelt sett burde forskningen følge familier over tid, også før foreldre går fra hverandre. Dette er dessverre vanskelig å få til med et stort nok antall familier til at vi kan gjøre god forskning. Og dette betyr også at vi må være forsiktige med å trekke konklusjoner om årsaken bak de forskjellene vi finner mellom bostedsordning og barnas tilpasning.
Hvordan vil du vurdere forskningen om bostedordning og helse i andre nordiske land, og i hvilken grad er sammenhengene i andre land relevant for norske forhold?
- Sverige har vært et foregangsland på delt bosted, der 40-50% av barna har delt bosted etter at foreldrene har gått fra hverandre. Fra Sverige er det også publisert langt flere studier som har sett på bostedsordning og barns tilpasning enn i Norge. Funn fra disse studiene sammenfaller godt med våre resultater, samtidig som de også har undersøkt andre utfallsmål: For eksempel ble det funnet i en studie av ca. 150 000 ungdom at de med delt bosted rapporterer om bedre livskvalitet, humør, og bedre relasjoner til begge sine foreldre, i tillegg til bedre fysisk og psykisk helse, sammenlignet med de som bor mest hos en forelder. Norge og Sverige ansees som to sammenlignbare sosialdemokratiske land med gode velferdsordninger. Det ville derfor overrasket meg om funnene fra Sverige ikke også vil kunne gjelde for Norge.
Hva med annen forskning på bostedsordninger i Norge?
- Sett bort fra våre to studier, er det få studier i Norge som har sammenlignet barn og unges tilpasning i ulike bostedsordninger, inkludert delt bosted. Kyrre Breivik publiserte en studie i 2006, på data samlet inn i 1997, med tilnærmet identiske funn som ble gjort i våre to publikasjoner: Ungdom med delt bosted var bedre tilpasset på flere utfallsmål sammenlignet med de som bodde mest hos en enslig forelder eller i en stefamilie. Det er interessant å merke seg at vi finner det samme på nyere data, selv etter at andelen barn med delt bosted har steget vesentlig.
Hva kan du si om resultatene av forskningen på omsorgsløsninger i andre vestlige land?
- Det foreligger nå flere studier fra andre vestlige land, som for eksempel Nederland, Belgia og USA. I såkalte review-artikler og meta-analyser, som forsøker å sammenfatte funn fra studier på tvers av landegrenser, konkluderes det jevnt over med en positiv sammenheng mellom delt bosted og barns psykiske og fysiske helse.
Vi trenger samtidig flere studier som evner å følge familier over tid, for å lære mer om hvordan familieforhold også forut for samlivsbruddet, kan påvirke både valg av bostedsordning, og barns tilpasning etter at foreldre har skilt lag.
Link til artikklen på Scandinavian Journal of Public Health
Link til artikkel av NORCE
(Artikkelen ble trykket i F2F-magasinet 1/20)
Referanser:
Nilsen, S. A., Breivik, K., Wold, B., & Bøe, T. (2018). Divorce and family structure in Norway: Associations with adolescent mental health. Journal of Divorce & Remarriage, 59(3), 175–194. https://doi.org/10.1080/10502556.2017.1402655
Nilsen, S. A., Hysing, M., Breivik, K., Heradstveit, O., Sunde, E. V., Stormark, K. M., & Bøe, T. (2019). Complex families and health complaints among adolescents: A population-based cross-sectional study. Scandinavian Journal of Public Health, 0(0), 1403494819893903. https://doi.org/10.1177/1403494819893903