TEKST OG FOTO: EVEN STORMOEN
Høyre, Senterpartiet, Venstre, Frp og MDG har vedtatt i sine partiprogrammer at «delt bosted» bør være barnelovens utgangspunkt. Disse fem partiene har 100 av 169 representanter i Stortinget.
I tillegg uttaler SVs representant i Stortingets familiekomité Kathy Lie i F2F-magasinet at SV ønsker likeverdig foreldreskap. SV har 13 stortingsrepresentanter.
Arbeiderpartiet og Senterpartiet har i Hurdalsplattformen fastslått at regjeringen skal «sørge for at likestilt foreldreskap blir understøttet i ny barnelov» og har lovet å «vurdere å gjøre delt bosted til barnelovens hovedregel». Siden Ap med 48 representanter også ønsker likeverdig foreldreskap, så er det et svært bredt flertall med 161 representanter på Stortinget som er for dette. Altså er et nært enstemmig Storting for likeverdig foreldreskap.
Sentrale regjeringsmedlemmer fra Ap har uttalt til F2F at de ønsker delt bosted som utgangspunkt i ny barnelov. Skulle Ap med 48 representanter gå inn for delt bosted som utgangspunkt, ville en ha et nær samlet Storting bak et slikt vedtak. Rødt har ennå ikke utformet sin politikk på dette området.
Et sentralt spørsmål er om likeverdig foreldreskap kan realiseres uten at «delt bosted» i juridisk forstand blir utgangspunktet i den nye barneloven. I gjeldende barnelov er i realiteten ulikverdig foreldreskap utgangspunktet når ikke foreldrene selv blir enige om delt bosted i juridisk forstand. F2F stiller spørsmål ved hva som er forskningsgrunnlaget for at ulikeverdig foreldreskap skal danne normen i barneloven i alle tilfeller der ikke begge foreldre eksplisitt ønsker likeverdig foreldreskap gjennom delt bosted i juridisk forstand.
Forelderen som har fast bosted kan ta alle viktige avgjørelser om omsorgen for felles barn alene. Dette inkluderer retten til å bestemme hvor barnet skal bo, flytting av felles barn innenfor landets grenser, valg av barnehage, skole, SFO og fritidsaktiviteter. Samværsforelderen har ikke innflytelse på disse avgjørelsene, selv ikke når samværet f.eks. er 50/50 eller 40/60. Fast bosted i barneloven betyr bestemmelsesmyndighet og har ikke noen direkte sammenheng med hvor mye barnet oppholder seg hos hver av foreldrene.
Barnelovutvalget foreslår i sitt lovutkast i NOU 2020:14 til alt overmål at også «kortere fritidsreiser innenlands» kan legges til på listen over bostedsforelderens avgjørelsesmyndighet (s. 176). At barnet og samværsforelder skal måtte forholde seg til bostedsforelderens godkjenning for kortere fritidsreiser innenlands ville være en konfliktdrivende og inngripende innstramming. Det har åpenbart vært politiske krefter i dette dissenspregede barnelovutvalget som kjemper for fortsatt eller sterkere ulikeverd mellom foreldre, altså motsatt retning av hva stortingsflertallet ønsker.
Hvis to alminnelig omsorgsdyktige foreldrene i utgangspunktet er likeverdige, vil det generelt tilrettelegge for den nødvendige trygghet som stimulerer til best mulig foreldresamarbeid for barnas beste. Med dagens lovbestemmelse skapes et konfliktrom der en del foreldre kan forsøke å utmanøvrere den andre forelderen for å tilrive seg makten over barna. I situasjoner med uenighet mellom foreldrene, vil det være forelderen som har best utsikter til vinne fast bosted og ensidig avgjørelsesmyndighet over barna som også vil ha egoistiske incentiver for å skape og opprettholde et høyt konfliktnivå. Slik virker gjeldende barnelov konfliktdrivende.
Stortinget bør endre på dette. Delt bosted som utgangspunkt bør kombineres med full avtalefrihet, inkludert frihet til å avtale foreldreulikeverd om foreldrene er enige om dette. Domstolen bør ha kompetanse til å gi fast bosted til den ene forelderen der gode grunner taler for dette. Disse tre faktorene vil i de fleste tilfeller stimulere til bedre samarbeid for barnas beste mellom foreldrene.
Den logiske konsekvensen av et bredt flertall i Stortinget om å etablere likeverdig foreldreskap er å vedta delt bosted som barnelovens juridiske utgangspunkt.