TEKST: EVEN STORMOEN OG RUNE RÆKKEN

Den nye barne- og familieministeren Kjersti Toppe fra Senterpartiet har ansvaret for å lede arbeidet med en modernisert barnelov. Hun legger stor vekt på å finne gode løsninger som kan sikre barns og foreldres rettigheter med henblikk på FNs barnekonvensjon og Den europeiske menneskerettskonvensjonen.

Gratulerer med utnevnelsen til barne- og familieminister! Hva er dine politiske hovedprioriteringer som Norges barne- og familieminister, og hva er de viktigste sakene du ønsker å jobbe med?

- Jeg er opptatt av barn og unges oppvekstsvilkår og å sikre universelle velferdsordninger for barn og barnefamilier. Barnevern er også et stort og viktig felt for meg der jeg ønsker å bedre kvaliteten, fordi det er så viktig for barn og unge. Og så vil jeg prioritere arbeidet med foreldreskap, barnelov og rettigheter med henblikk på særlig internasjonale konvensjoner.

Barnelovutvalgets mandat sprang ut av et behov for å bringe Norges barnelov og rettspraksis bedre i overensstemmelse med Norges internasjonale forpliktelser i EMK og FNs barnekonvensjon. Hvor mener du det er viktigst at Norge endrer loverammeverk og rettspraksis for å bedre å ivareta barns og foreldres rettigheter?

  • Menneskerettighetene og FNs barnekonvensjon er et viktig område. Barnelovutvalgets NOU om ny barnelov har vært på høring, og nå vil barne- og familiedepartementet arbeide fremover med å fremme en lovproposisjon for Stortinget. Alt som er tatt opp i NOU’en vil vi vurdere. Det er for tidlig for meg å proklamere hva vi vil foreslå å endre, men det er selvsagt et viktig mål å ha et lovverk som sikrer respekt for menneskerettighetene til barn og foreldre.


Regjeringen har i Hurdalsplattformen lovet at regjeringen vil sørge for at likestilt foreldreskap blir understøttet i ny barnelov. Senterpartiet gikk til valg med et programfestet mål om at delt bosted bør bli barnelovens hovedregel. Hvilke vurderinger gjør du deg rundt delt bosted som et kjernespørsmål for likestilt (eller likeverdig) foreldreskap.

  • Jeg må basere meg på Hurdalsplattformen når jeg skal arbeide med disse oppgavene for regjeringen. Det står tydelig i plattformen at vi skal arbeide for likestilt foreldreskap og at vi skal vurdere delt bosted. Senterpartiet har en klar programformulering om delt bosted, men det er Hurdalsplattformen som gjelder når vi sitter i regjering med et annet parti. Jeg vil være veldig tydelig og understreke at begge foreldre er svært viktige for barns liv, men det er litt for tidlig å konkludere på hvordan en ny barnelov vil følge opp på dette.


Basert på partiprogrammene er det klart flertall i Stortinget med 10 representanters margin for delt bosted som barnelovens hovedregel. Vil dette kunne påvirke regjeringens lovforslag?

  • Vi er en mindretallsregjering som må søke flertall for det vi foreslår, fortrinnsvis fra SV, selv om vi ikke har bundet oss til SV annet enn på budsjettet, men vi må jo ha flertall med noen andre partier. Først må Sp og Ap bli enige om hva vi vil tilråde for Stortinget, men hva som blir resultatet i Stortinget vil være avhengig av det politiske flertallet og hvem vi får støtte av. Vi tenker ikke på flertallet i Stortinget nå, først må regjeringen bli enig om hva vi skal foreslå, og så må vi ta det derfra.


Barnelovutvalget har i sitt forslag til modernisert barnelov foreslått å reversere Stortingets innføring av automatisk foreldreansvar når foreldrene ikke bor sammen ved barnets fødsel, allerede før regelen er blitt praktisert i ett år. F2F mener alle barn i utgangspunktet bør ha rett til en juridisk relasjon til begge sine foreldre, uavhengig av foreldrenes samlivsstatus. Hva tenker du om dette?

  • Jeg kjenner godt til at Barnelovutvalgets NOU har foreslått en reversering av automatisk foreldreansvar, og dette er noe vi kommer til å følge opp uten at vi kan konkludere nå. Men det er viktig at vi får til gode løsninger for barna i den nye loven.


Barneombudet sa for et år siden at flytting med felles barn etter samlivsbrudd kunne frata barn rettigheter til familieliv. Gjeldende barnelov gir bostedsforeldre en kategorisk rett til å flytte felles barn uavhengig av grunn, uavhengig av den andre forelderens samtykke og uavhengig av om det er til barnets beste. Barnelov­utvalget vil legge bostedskompetansen til foreldreansvaret for å legge begrensninger på flytting av felles barn. Hva er din holdning i dette spørsmålet?

  • Denne debatten har jeg fulgt godt før jeg ble statsråd. Dette er vanskelige situasjoner som kan oppstå og som jeg har stor respekt for. Det barneombudet sier er viktig. Vi har den loven vi har, og Barnelovutvalgets forslag i NOU’en om å flytte bostedskompetansen til foreldre­ansvaret er notert. Det er en viktig problemstilling som jeg skal sette meg godt inn i.


Det aller meste av moderne forskning er tydelig på den positive sammenhengen mellom barns fysiske og psykiske helse og delt bosted/lik botid hos foreldrene. Denne forskningen har vært kjent i noen år. Hvorfor har ikke dette kunnskapsgrunnlaget ført til mer likeverdig foreldreskap i Norge?

  • Det er ikke noe enkelt spørsmål å svare på. Det er nok slik på mange områder at kunnskap og forskning ikke omsettes i lovgivning. Men det er viktig å se på forskningen som foreligger, det kan være litt forskjellige resultater, men det er vel blitt mer vanlig med delt bosted selv om det ikke har stått i loven, og det er positivt om foreldre kan bli enige om det.


Det er økt fokus på samværshindring og foreldrefiendtliggjøring. Mange barn mister kontakten med en av sine foreldre og respektive familiegren etter foreldrenes samlivsbrudd. FNs barnekomite uttrykte i 2010 bekymring for at norske barn ikke får hjelp til å opprettholde kontakten med begge foreldre når dette er til barnets beste. Hvordan tenker du at en modernisert barnelov bør utformes for å komme til livs samværssabotasje og eventuell foreldrefiendtliggjøring, som krenker så mange barns og foreldres gjensidige rett til et familieliv?

  • Det er en rettighet for barn å ha kjennskap til sine foreldre. Samværshindring og samværssabotasje er alvorlige og krevende saker å følge opp. Men her har Stortinget vært tydelig på at man må finne måter å forhindre dette på. Dette er noe fagdirektoratet BUFDIR arbeider med, og de har fått i oppdrag å se på hvor utfordringene ligger og å foreslå en egnet modell for å behandle slike saker på en bedre måte. 

I domstolsreformen har en av de uttalte målsettingene vært å styrke fagmiljøene. Det er tatt til orde for at saker om barn skal behandles ved rettsinstanser som har sterkere kompetansemiljøer på barn og barns behov. Barneombudet er en sterk forkjemper for at domstolsreformen skal gjennomføres av hensyn til barns rettssikkerhet. Det er en utbredt oppfatning at domstolene ofte mangler kompetanse til å avsi dommer som i tilstrekkelig grad ivaretar hensynet til barnets beste. Hvordan vurderer du domstolsreformen som et virkemiddel for å verne om barns og foreldres rettigheter?

  • På det spørsmålet kan jeg både være senterpartist og statsråd, for SP har ikke vært for domstolsreformen, og regjeringen er enig om at vi skal reversere deler av den. Det å ta bort disse sakene fra tingrettene og sentralisere dem, er ikke noe vi har vært tilhengere av. Men jeg er helt enig i at vi må øke kompetansen om barnesaker i domstolssystemet, men det kan vi klare uten å slå sammen og sentralisere tingrettene. Her må vi samarbeide med justisdepartementet for å iverksette tiltak for å styrke kompetansen og rettssikkerheten i slike saker. Jeg er enig i problemstillingen, men ikke enig i tiltakene som er gjort.


F2F var medsponsor i en klagesak til EMD for en forelder som fikk sine to barn på fem og seks år flyttet 2000 km unna fordi Høyesterett (26.6.2019) ga medhold til forelderen som ønsket å flytte dem til et annet land, basert på egen interesse. Dette gjorde Høyesterett selv om de karakteriserte begge foreldre som omsorgsdyktige og selv om barna hadde nær tilknytning til begge foreldre. Er det et behov for at Stortinget gjennom lovgivning nå innsnevrer domstolenes skjønnsmargin for å unngå domsavsigelser som blir problematiske mht. barns rettigheter?

  • Domstolene benytter skjønn når de vurderer hva som er til beste for det enkelte barnet. Stortinget bør ikke innsnevre domstolenes skjønnsmargin. Vi må lage lovene, og så må domstolene avsi sine dommer ut ifra det. Vi skal se på lovverket, men vi kan ikke innsnevre skjønnsmarginen deres. Vi må i så fall oppnå det gjennom lovarbeidet. Men vi må nok heller prioritere å øke kompetansen i domstolssystemet, avslutter barne- og familieminister Kjersti Toppe.

 

***

Uthevede sitater:

«Det er selvsagt et viktig mål å ha et lovverk som sikrer respekt for menneskerettighetene til barn og foreldre»

«Senterpartiet har en klar programformulering om delt bosted, men det er Hurdalsplattformen som gjelder når vi sitter i regjering med et annet parti»

«Det er nok slik på mange områder at kunnskap og forskning ikke omsettes i lovgivning»

 

Bildetekst:  Jeg vil være veldig tydelig og understreke at begge foreldre er svært viktige for barns liv», sier barne- og familieminister Kjersti Toppe fra Senterpartiet. Foto: NTB Kommunikasjon/Statsministerens kontor