En umenneskelig barnelov

Uten et eneste forvarsel flyttet eks-kona og ungene på tre og fem år til Trondheim. Tilbake på Rolvsøy sitter en fortvilt far som er mer oppgitt over politikerne og "systemet" enn av barnemoras lite hensynsfulle handling.

-Politikernes valgløfter om lavere skatter, bredere riksveier og mer velferd blir patetisk for oss som opplever å miste kontakten med egne barn. For det er jo det som skjer når avstanden mellom mor og far blir ekstremt lang. 

Hvorfor gjør ikke politikere dette til et tema i valgkampen? 

Hvorfor lager man ikke en ny barnelov som er til beste for barna og ikke bare til beste for den ene av foreldrene? spør barnefaren Raymond Josefsen seg.
 

Flyttet til Trondheim

Det var 14. april i fjor den 46 år gamle Rolvsøy-karen fikk telefonbeskjeden han gjerne skulle vært foruten.

-Min nigerianske ekskone fortalte plutselig at hun hadde fått seg ny leilighet i Trondheim og at hun allerede hadde reist oppover sammen med våre to døtre som da var to og fire år.

Jeg trodde knapt hva jeg hørte. Overraskelsen var stor først og fremst fordi vi inntil da hadde bodd i samme skolekrets på Greåker hvor vi samarbeidet godt om å ha barna vekselvis hos hverandre, opplyser Josefsen.

-Hvordan forholdt du deg til en slik beskjed?

-Jeg ville selvsagt ikke miste kontakten med ungene. Derfor gjorde jeg en avtale om å hente barna på Vernes flyplass for så å ta de hjem på påskeferie noen dager senere.

Kort tid etter ba jeg en advokat om å gripe an saken; man var jo sikker på at ekskona hadde gjort noe komplett ulovlig, sier Josefsen og fortsetter:

-Etter å ha brukt massevis av tid og penger for å kjøre denne saken gjennom rettssystemet ble det likevel mor som fikk omsorgsretten for ungene.

Visst skulle hun ha orientert meg om flyttingen slik at vi fikk gjennomført de "formelle" meklingsmøtene som gjelder i forbindelse med barnefordeling.

At hun ga blaffen i varslingsplikten var likevel ikke god nok grunn til at hun skulle miste omsorgsansvaret, forklarer Josefsen til Demokraten.

På nattesøvnen løs

Raymond Josefsen har hatt samvær med sine barn kun tre ganger siden april 2008. Å reise til og fra Trondheim en gang i uka og annen hver helg har han den uføretrygde barnefaren ikke økonomi til.

-En ting er økonomien. Det koster skjorta å fly til og fra Trondheim. Langt verre er savnet av ungene. Ofte sover jeg ikke i det hele tatt om natta; man spør seg jo hele tida om nå en ser ungene neste gang, medgir Josefsen.

Hans mor Solveig Josefsen tilføyer:

-Når barneloven i Norge fungerer slik at det er tillatt å flytte fra Fredrikstad til Vadsø - og ikke til Strömstad fem mil unna så må det være noe riv ruskende galt. Lovverket favoriserer kun barnemødrene - ikke fedrene og barna.

Jeg lurer på om politikerne tenker på alle de psykiske lidelsene som oppstår i kjølvannet av dagens barnelov. Trenger ikke ungene å se far også? Og hva med besteforeldrene? undres kvinnen fortvilt.

-Hva skjer videre, Raymond Josefsen? Vil du prøve nye runder i rettsapparatet?

-Nei, det vil jeg ikke. Jeg har fått råd om å skifte advokat. Jeg må finne meg en som er ekspert på området. Men hva hjelper det? sier Raymond Josefsen fortvilt. (Demokraten 18.8.09).