Endringer i barneloven; skal bidra til at barnet opprettholder kontakt med begge foreldre ved samlivsbrudd

Regjeringens endringer i barneloven skal legge til rette for et bedre foreldresamarbeid og at barna skal ha kontakt med begge foreldrene etter samlivsbrudd.

- Mange barn er berørt av foreldrenes samlivsbrudd. Godt samarbeid mellom foreldrene er viktig for hvordan barnet kommer igjennom samlivsbruddet. Det vil gi de beste forutsetninger for at barnet kan ha mye og god kontakt med begge sine foreldre, sier barne- og likestillingsminister Anniken Huitfeldt.

Det er i dag ikke anledning til å dømme til fast delt bosted. Det er opp til foreldre å avtale bostedsløsning for barnet. Det åpnes nå opp for en snever adgang for domstolene til å idømme delt bosted mot en eller begge foreldres vilje. Det foreslås også en endring av ordlyden i bestemmelsen om barnets bosted, slik at ordlyden blir helt nøytral og sidestiller delt bosted med fast bosted hos en av foreldrene.

Definisjonen ”vanlig samvær” foreslås utvidet med én overnatting i uka ved at ettermiddagssamværet forlenges med overnatting. Sommerferiesamværet utvides fra to til tre uker. Dessuten vil både høst- og vinterferie omfattes i tillegg til jul og påske.

I dag er det en del foreldre som flytter uten å varsle den andre forelderen. En avgjørelse om flytting kan få stor betydning når foreldrene bor hver for seg, både for barnet og den andre av foreldrene. Det foreslås en varslingsplikt seks uker før flytting, både for den som har barnet fast boende, og den som har samvær med barnet.

- Varslingsplikten vil gi foreldre tid og anledning til å vurdere og diskutere hva som vil være den beste omsorgsløsningen for barnet før flyttingen gjennomføres, sier barne- og likestillingsminister Anniken Huitfeldt

Det oppstår av og til situasjoner hvor det er dyp uenighet mellom foreldrene om barnets behov for helsehjelp. For å unngå at den ene av foreldrene hindrer barnet i å få den helsehjelp det har behov for, foreslås det at det skal være tilstrekkelig at én av foreldrene samtykker til helsehjelp når helsepersonell mener at barnet kan ta skade av ikke å få helsehjelpen.

- I tilfeller der en forelder har begått overgrep mot barnet, så skal ikke denne forelderen kunne hindre at barnet undersøkes eller gis psykologhjelp, sier statsråd Huitfeldt

F2F pressemelding her
BLD sammendrag av endringene her

Sentrale prinsipper i barneloven
• Det er foreldrene som bestemmer og avtaler hvordan de skal innrette seg etter et samlivsbrudd
• De skal ta utgangspunkt i hva som er best for deres barn
• Det er når foreldrene ikke blir enige og går til sak, at domstolen kan avgjøre spørsmålene
• Domstolen skal legge avgjørende vekt på barnets beste

Sentrale begreper i barneloven
• Foreldreansvar
• Fast bosted
• Samvær
• Delt fast bosted

Foreldreansvar
• De som har foreldreansvaret for barnet skal gi barnet omsorg og omtanke
• Lovforslaget innebærer en presisering av at barnet ikke skal utsettes for noen form for vold, heller ikke for eksempel lette klaps i oppdragelsesøyemed.
• Lovforslaget presiserer også at skremmende eller plagsom opptreden eller annen hensynsløs opptreden overfor barn er forbudt.
• Foreldreansvaret innebærer rett og plikt til å ta avgjørelser for barnet. Større avgjørelser skal tas i fellesskap hvis foreldrene har felles foreldreansvar, dvs: vergemål, helsehjelp, valg av type skole, samtykke til adopsjon, innmelding i trossamfunn, utstedelse av pass og flytting utenlands
• Lovforslaget innebærer at det vil være tilstrekkelig med den ene forelderens samtykke til helsehjelp dersom helsepersonell mener barnet vil ta skade av ikke å få helsehjelpen.
• Foreldre som er gift eller samboere ved barnets fødsel har felles foreldreansvar
• De fortsetter med det etter et samlivsbrudd hvis ikke de avtaler noe annet
• Hvis foreldrene verken er gift eller samboere ved barnets fødsel, får mor i utgangspunktet foreldreansvaret alene
• Lovforslaget innebærer ingen endringer i regelverket om hvem som har foreldreansvaret.

Fast bosted
• Den som barnet bor fast hos kan ta avgjørelser som gjelder vesentlige sider av omsorgen for barnet alene
– om barnet skal være i barnehage
– hvor i landet barnet skal bo
– andre større avgjørelser om dagliglivet, som fritidssysler, skolefritidsordning og lignende.
• Lovforslaget innebærer ingen endring i adgangen til å flytte, men det innføres en varslingsplikt for begge foreldre, slik at foreldrene får tid og anledning til å drøfte hvordan barnet best mulig kan ivaretas. Varslingsplikten gjelder både bostedsforelderen og samværsforelderen.

Samvær
• En rett både for barnet og den som ikke bor fast sammen med barnet
• Den som til enhver tid er sammen med barnet tar avgjørelser som følger av å være sammen med barnet, som for eksempel, mat og påkledning, leggetider, venner, følge opp skole og tilsyn og stell
• Foreldrene avtaler selv omfanget på bakgrunn av hva de mener er best for barnet
• Loven inneholder en definisjon av ”vanlig samværsrett”. Dersom foreldrene avtaler ”vanlig samværsrett”, innebærer dette i dag en ettermiddag i uken, annenhver helg, 14 dager i sommerferien og jul eller påske.
• Lovforslaget innebærer en utvidelse av definisjonen, slik at ettermiddagssamværet forlenges med overnatting, sommerferiesamværet utvides til tre uker, og høst- og vinterferiene skal også deles.
• En samværsavtale som er inngått i tråd med lovforslagets nye definisjon av vanlig samvær, vil gi den bidragspliktige fradrag for samvær etter samværsklasse 3 istedenfor samværsklasse 2. Dette vil redusere bidragets størrelse fordi barnets andel av samværsforelderens boutgifter er regnet inn i samværsfradraget for samværsklasse 3, men ikke for samværsklasse 2.

Delt fast bosted
• Innebærer ikke nødvendigvis at barnet bor like mye hos hver, men at foreldrene har samme avgjørelsesmyndighet
• Foreldre kan avtale delt bosted
• Retten kan ikke idømme det der foreldrene ikke har blitt enige.
• Lovforslaget innebærer at domstolen gis en snever adgang til å idømme delt bosted mot den ene eller begge foreldres vilje

Tvangsfullbyrdelse
• Ved unnlatt oppfyllelse av samværsavgjørelser kan domstolen fastsette en stående tvangsbot som gjelder hver gang samværsretten ikke blir respektert. Antall saker der det i dag kreves tvangsbot er svært lavt.
• Samværsforelderen kan også kreve ny avgjørelse av omsorgsspørsmålet dersom den som barnet bor fast hos hindrer samvær. Hensynet til best mulig samlet foreldrekontakt er et viktig moment etter rettspraksis.
• Lovforslaget innebærer ingen endring i regleverket vedrørende tvangsfullbyrdelse. Det vil si at man ikke går inn for fysisk avhenting av barnet til samvær.

Skrevet av Sølvi Leander

Oppdatert: 22. september 2009