familietjeneste

F2F Høringsvar

En styrket familietjeneste

Foreningen 2 Foreldre leverer høringssvar til høring for en styrket familietjeneste

Familievernutvalget ble oppnevnt ved kongelig resolusjon 15. mai 2018 for å foreta en helhetlig gjennomgang av familieverntjenesten. Formålet med utredningen har vært å komme med anbefalinger som kan styrke tjenesten, slik at flere familier kan få den hjelpen de trenger. Utredningen ble overlevert til Barne- og familiedepartementet 21. november 2019 og kan leses i sin helhet på regjeringen.no. Mer om familievernutvalget her.

Fredag første mai leverte Foreningen 2 Foreldre vårt høringssvar der vi fokuserer på de forslagene som berører våre medlemmer; Foreldresamtale, mekling og samtaler med barn.

Høringssvaret fra Foreningen 2 Foreldre kan leses i sin helhet under.

 

familietjeneste.jpg

Høringsuttalelse fra Foreningen 2 Foreldre (F2F) til NOU 2019:20 – «En styrket familietjeneste»

Foreningen 2 Foreldre (F2F) er en frivillig kjønnsnøytral medlemsorganisasjon som siden starten i 1985 har arbeidet for å skape trygge familieforhold for barn med to hjem. F2Fs fokus er å sikre at barn opprettholder regelmessig og god hverdagskontakt med begge foreldre, også om foreldrene ikke (lenger) lever sammen.

Vi takker for muligheten til å gi kommentarer til NOU 2019:20. Vi fokuserer på de forslagene som berører våre medlemmer: foreldresamtale, mekling og samtaler med barn. Vi fokuserer på normale, omsorgsdyktige foreldre, som er det store flertallet av foreldre som skiller lag.

Barneverntilfellene må håndteres av barnevernloven og straffbare forhold må håndteres under straffeloven.

Nok en gang flikkes det på prosessen – mens det er barnelovens materielle regler som skaper konfliktene

I NOU 2019:20 foreslås det endringer i meklingsprosessen, mens hovedproblemet F2F ser er en utdatert barnelov som alt for ofte ”tvinger” foreldre som var likeverdige i samliv inn i ulikeverdige foreldreroller etter samlivsbrudd – som bostedsforelder med tilhørende særrettigheter i forhold til barnet, og som samværsforelder med begrenset innvirkning og potensielt avgrenset kontakt med sine barn framover.

Det er ikke rart det blir uheldig og konfliktdrivende posisjonering mellom foreldrene relatert til samlivsbrudd. Dessverre får F2F tilbakemeldinger om at mange meklere ved familievernkontorene ”kaster bensin på bålet” i en meklingsprosess ved å fraråde likeverdig foreldreskap ved delt bosted for barn, til tross for at dette er den løsningen som øker mest, og som får stadig økende støtte fra så vel norske som internasjonale forskningsmiljøer.

Enda mer absurd blir det hvis barn skal involveres mer i meklingen og nærmest tvinges til å velge mellom sin mor og sin far – når det finnes løsninger som lar barnet beholde begge foreldre som likeverdige hverdagsressurser selv om mor og far har sluttet å være kjærester.

FNs barnekonvensjon og Den europeiske menneskerettskonvensjonen

Når FNs barnekonvensjon nevnes i NOU 2019:20 er det hovedsakelig om barnets rett til å bli uttale seg og involveres i foreldresamtale/mekling.

F2F vil minne om FNs barnekonvensjons artikkel 9 nr. 3:

Partene1 skal respektere den rett et barn som er atskilt fra en eller begge foreldre har til å opprettholde personlig forbindelse og direkte kontakt med begge foreldrene regelmessig, med mindre dette er i strid med barnets beste.

Og artikkel 18 nr. 1:

Partene skal bestrebe seg på å sikre anerkjennelse av prinsippet om at begge foreldre har et felles ansvar for barnets oppdragelse og utvikling. Foreldre, eventuelt verger, har hovedansvaret for barnets oppdragelse og utvikling. Barnets beste skal for dem komme i første rekke.

Det følger også av Den europeiske menneskerettskonvensjonens artikkel 8 at barn og begge foreldre har en gjensidig rett til familieliv, som den Europeiske menneskerettsdomstolen har påpekt overfor Norge gjentatte ganger de seneste månedene.

Dette bør være et bakteppe i for alle ansatte i familievernet/familietjenesten som skal møte foreldre i foreldresamtale eller mekling. Hvorfor tvinge barna til å velge mellom mor og far, når de kan beholde begge foreldrene som hverdagsressurser?

Forskrift om mekling versus familievernets holdninger og kompetanse

Det følger av forskrift om mekling at mekler skal gjøre foreldrene kjent med meklings-ordningen og målet med meklingen. Målet med meklingen er at foreldrene kommer fram til en skriftlig avtale om bosted og samvær for barna, og mekler skal hjelpe foreldrene med dette.

Som nevnt får F2F mange tilbakemeldinger om at meklere ved familievernkontorene ikke opptrer nøytralt og ikke møter foreldre i en samlivsbruddsituasjon som likeverdige. Mange opplever mekler som partiske, og som opptatt av å «tre sine løsninger ned over hodet på foreldrene». For enhver mekling – uansett område – må utgangspunktet være likeverd - for å oppfylle målsettingen om avtalefrihet.

Det er derfor et ufravikelig krav om at mekler må være nøytral og møte foreldrene som likeverdige for å få til en vellykket mekling. Dette handler om kompetanse i familievernet, men det handler minst like mye om holdninger. Det å «tillegge» foreldrene egenskaper ut fra foreldrekjønn er en utdatert og konfliktskapende strategi.

15 % av sakene «avgjøres» ved selvtekt

Sintefs evaluering av meklingsordningen fra 2011 viste at 75 % av foreldrene som var til mekling relatert til samlivsbrudd ble enige om en avtale om bosted og samvær for barna sine under meklingen. Ca 10 % av sakene gikk videre til retten. Det betyr at 15 % av sakene ender opp uten en avtale om bosted og samvær for barna, eller at sakene «avgjøres ved selvtekt» ved at den ene forelderen «tilraner seg» barna.

F2F ønsker en barnelov og et omkringliggende system som belønner samarbeidende foreldre og hindrer at noen foreldre tar seg til rette. Vi mener dette best ivaretas ved å ha delt bosted med delt bosted og lik botid som barnelovens utgangspunkt, så må heller den av foreldrene som påberoper seg særrettigheter begrunne dette særskilt.

Det må få konsekvenser ikke å overholde avtaler eller forholde seg til loven

Samværsretten mangler i dag rettsbeskyttelse, og det er vanskelig å få gjennomført sanksjoner om den ene forelderen urettmessig hindrer barnas rett til samvær med den andre forelderen. Sterkere sanksjonsmidler bør innføres ved (langvarig) samværssabotasje.

Videre bør det også innføres reelle sanksjonsmidler hvis varslingsplikten i forbindelse med flytting med felles barn ikke overholdes.

Foreldresamtale og mekling må redusere antall foreldretvister for retten

F2F er enig i at foreldre som ikke blir enige på foreldresamtale («første meklingstime») bør få tilbud om ytterligere mekling, og støtter også at forelder som ønsker å bringe en foreldretvist inn for retten må møte til seks timer mekling etter foreldresamtalen.

Det må være en uttalt og praktisert målsetting at saker skal løses på lavest mulig nivå, og at færrest mulig foreldretvister bringes inn for rettslig behandling.

Årlig bringes ca 2700 foreldretvister inn for norske domstoler. Rundt 80 % av foreldretvistene som bringes inn for domstolen forlikes, noe er en sterk indikasjon på at meklingen i familietjenesten per dato ikke er god nok eller omfattende nok, muligens også at meklerne mangler kompetansen og/eller virkemidler å bruke mot foreldre som motsetter seg å samarbeide om felles barn. En dommer har større mulighet til å sette makt bak kravene og snakke foreldre som ikke ønsker å samarbeide til rette.

Vi i F2F ønsker oss en barnelov, en familietjeneste og domstoler som belønner foreldre som samarbeider og bidrar til at barna kan beholde begge foreldrene som hverdagsressurser også om mor og far ikke bor sammen (lenger).

Involvering av barn i prosessen – et tveegget sverd

Det er «tidsriktig» å gi barna som opplever foreldrenes samlivsbrudd større innflytelse over resultatet av meklingen gjennom at barn gis lovfestet rett til å høres i forbindelse med mekling. F2F vil likevel advare mot å trekke barna tettere inn i konfliktene mellom foreldre, da dette lett kan sette barna i en uløselig lojalitetskonflikt mellom foreldrene, noe som i verste fall kan resultere i foreldrefremmedgjøring (Parental aleniation syndrome – PAS).

Det er naivt å tro at barn utelukkende gir uttrykk for sin egen frie vilje uten noen som helst påvirkning fra en av en eller begge foreldrene i en samlivsbruddsituasjon, spesielt dersom det er sterk uenighet og konflikt mellom foreldrene. Vi vet at mange av de sakkyndige for retten i foreldretvister ikke er trenet i å avsløre manipulasjon og påvirkning av barn. Det er heller ikke grunn til å tro at de som jobber i familietjenesten/familievernet er trenet til å avdekke manipulasjon. Derved står man i overhengende fare for å ende opp med at den minst empatiske og samarbeidsvillige forelderen ender opp med bostedsmyndigheten, med påfølgende mangelfull eller avskåret kontakt med den andre forelderen som resultat.

Det er viktig å understreke at barn ikke skal ha en plikt til å uttale seg i forbindelse med foreldrenes samlivsbrudd. Dette bør lovfestes på linje med eventuell lovfesting av barns involvering i foreldrenes samlivsbrudd. Barn skal ikke tvinges til å velge mellom mor og far!

Det er all grunn til å spørre om barn overskuer konsekvensene av en slik involvering i foreldrenes samlivsbrudd.

F2F har tidligere omtalt involvering av barn i en foreldretvist som barnemishandling, et synspunkt vi fortsatt står inne for, spesielt om det er skarp konflikt og utstrakt posisjonering mellom foreldrene i forbindelse med samlivsbruddet.

Kompetanse og holdninger i familietjenesten

Utvalget som har tatt fram NOU 2019:20 mener det ikke er behov for å regulere hvilke utdanninger som skal gi meklerutdanning. F2F er uenig i dette. Mange av de tilbakemeldinger vi får fra foreldre som har vært i mekling på familievernkontoret forteller om svak kompetanse og gammeldagse og utdaterte holdninger til mor og far som omsorgspersoner (mange tilbakemeldinger er motsatt av det som utvalget hevder i NOU 2019:20).

F2F mener det må stilles klare kompetansekrav til meklere, herunder at de skal holde seg faglig oppdaterte på hvilke omsorgsløsninger som er bra for barn. Barne- og familiedirektoratet har allerede tatt initiativ til et kompetanseløft for barnevernsansatte. Tilsvarende kan videreføres også for meklere som også ivaretar barnets interesser relatert til familie og de forpliktelser den norske staten har forpliktet seg til å overholde (EMK og FNs barnekonvensjon).

Relevans både for kvinner og menn

Utvalget skriver at det er viktig med økt bevissthet om at familietjenesten også skal oppleves som relevant for menn. At dette løftes fram i NOU 2019:20 tar vi som en erkjennelse av at dette så langt har vært en av familievernets akilleshæler.

F2F er enig i at familietjenesten/familievernet skal oppleves som relevant både for kvinner og menn, og dette må være en uttalt målsetting som også må følges opp i praksis.

Likeverdig og enhetlig

Utvalget skriver at de anerkjenner Bufdirs arbeid for et likeverdig familievern, med minst mulig variasjon over landet. F2F mener den riktige betegnelse på dette er et enhetlig familievern/familietjeneste over landet.

Med likeverdig familievern forstår F2F et familievern/familietjeneste som møter foreldre som kommer til foreldresamtale eller mekling som likeverdige parter, som har et likt utgangspunkt når de skal få familietjenestens hjelp til å finne fram til gode løsninger for barna sine og seg selv.

Foreldretvister skal ikke gjøres til barnevernsaker – ingen grunn til å blande sammen disse to ulike prosessene

Foreldretvister og barnevernsaker er totalt forskjellige. Barneloven regulerer forholdet mellom private parter, mellom barn og foreldre. Barnevernloven har en helt annen natur, og regulerer forholdet mellom det offentliges bistand til eller inngripen overfor barn og foreldre.

Derfor er det ikke hensiktsmessig å blande sammen prosessene for foreldretvister og barnevernsaker. Særdomstolsutvalget6 skriver at «et relativt lite omfang tilsier at

utfordringene knyttet til dobbeltsporsakene ikke i seg selv kan begrunne omfattende organisatoriske endringer”.

5,6 % av foreldretvistene og barnevernssakene som var til behandling i fylkesnemndene og tingrettene var «dobbeltsporsaker». F2F er enig i at det vil være klart uforholdsmessig om 5,6 % av sakene skal legge føringer for saksbehandlingen for alle saker.

Barnets beste – hva er det?PapirFamile.jpg

Utvalget foreslår at det skal synliggjøres i familievernloven at barns beste skal være et grunnleggende hensyn i tjenestens arbeid. Det høres besnærende ut, men blir vanskeligere å praktisere når det ikke er definert hva barnets beste er.

F2F foreslår at barnets beste følger bestemmelsene i FNs barnekonvensjon, som at foreldrene har felles ansvar for barnets utvikling og oppfostring, barnet skal ha regelmessig og omfattende direkte kontakt med begge foreldre også om foreldrene lever hver for seg, etc. Barn har som hovedregel rett til familieliv med begge sine foreldre, også om familien har blitt reorganisert gjennom foreldrenes samlivsbrudd. Begge foreldre og eventuelle søsken er barnets nærmeste familie også om foreldrene har sluttet å være kjærester.

Litteraturstudien bak NOU 2019:20 har utelatt forskning på delt bosted

Viktig moderne forskning på delt bosted for barn synes å være utelatt fra litteraturlisten, og kan følgelig også påvirke familievernets holdning til delt bosted, som er den løsningen som gjør at barna i størst mulig grad får beholde begge foreldre som hverdagsressurser.

Noe av den litteraturen vi savner er listet nedenfor. Listen er langt fra uttømmende.

  • Frode Thuen - Delt bosted er best ved samlivsbrudd. Den nye barneloven bør legge forholdene til rette for at skilte foreldre i utgangspunktet velger å bo nær hverandre.” Kronikk i Aftenposten 13.3.19
  • Sondre Aasen Nilsen et al: “Complex families and health complaints among adolescents: A population-based cross-sectional study”. Scandinavian Journal of Public Health, 1–10
  • Malin Bergström et al: ”Children with two homes: Psychological problems in relation to living arrangements in Nordic 2- to 9-year-olds”. Scandinavian Journal of Public Health, 1–9. (Og mange andre rapporter fra det pågående VäxELVIS-prosjektet.)
  • William V. Fabricius. “Equal Parenting Time: The Case for a Legal Presumption.” The Oxford Handbook of Children and the Law, juni 2019
  • Richard A. Warshak. “Stemming the tide of misinformation: International consensus on shared parenting and overnighting”. 2016.

F2F bidrar gjerne med oversikt over mer forskningslitteratur om ønskelig.

Kommentarer til lovforslagene

I det etterfølgende kommenterer F2F på de konkrete lovforslag. Overstreket tekst betyr tekst som F2F foreslår å stryke, understreket og kursivert tekst er tekst som F2F foreslår å legge til.

Forslag til ny lov om familietjenesten

§ 1. Lovens formål

Loven skal sikre at enhver som har familierelaterte problemer, får nødvendig hjelp og behandling. Loven skal bidra til å styrke familierelasjoner og til at barn og unge får gode og trygge oppvekstsvilkår. Barnets beste skal være et grunnleggende hensyn i tjenestens arbeid. Med barnets beste menes elementer som kan utledes av FNs barnekonvensjon så som barnets rett til et familieliv med begge foreldre, best mulig samlet foreldrekontakt etc. Barns rett til medvirkning skal sikres, men barn skal også ha rett til å la være å medvirke og involveres i foreldrenes konflikter.

Loven skal bidra til et likeverdig enhetlig familietjenestetilbud i hele landet, kvalitet i tjenesten, et tilbud som er tilpasset brukernes behov, og som er tilgjengelig og gratis. Videre skal loven bidra til at familietjenestens rolle i det forebyggende arbeidet styrkes, og til at familier, barn og unge får et helhetlig og samordnet tjenestetilbud.

Forslag til endringer i barneloven

§ 31 andre ledd skal lyde:

Eit barn som er fylt sju år, og yngre barn som er i stand til å danne seg eigne synspunkt, skal få informasjon og høve til å seie meininga si før det blir teke avgjerd om personlege forhold for barnet, mellom anna om foreldreansvaret, kvar barnet skal bu fast og samvær. Meininga til barnet skal bli vektlagt etter alder og modning. Når barnet er fylt 12 år, skal det leggjast stor vekt på kva barnet meiner. Eit barn som er i stand til å danne seg eigne synspunkt, skal få tilbod om ein samtale med ein tilsett i familietenesta når foreldra møter til foreldresamtale og mekling etter føresegna i § 51 og ekteskapslova § 26. Barnet har rett til å ta imot tilbodet utan samtykke frå foreldra eller andre som har foreldreansvar. Barnet skal også meddeles at barnet har rett til å la være å medvirke og involveres i konflikten mellom foreldene.

 

Vennlig hilsen

Sølvi Leander, nestleder, F2F
Rune Harald Rækken, leder, F2F