Fokus på barnets beste

Lederen av Advokatforeningen i Østfold og Follo, Elna Kristin Holdby, nevner at antall barnefordelingssaker øker om sommeren og i andre ferier og høytider, noe Foreningen 2 Foreldre (F2F) kan bekrefte. F2F ønsker å skape trygge familieforhold for barn med 2 hjem og vi ser også en økning i antall henvendelser i forbindelse med ferier og høytider. De samme foreldrene, som opprinnelig har hatt gode hensikter om å samarbeide, og har ønsket å gjøre alt til beste for barna sine, blir raskt som hund og katt etter et samlivsbrudd. Kjenn bare på ordet vi benytter når to som er foreldre velger å avslutte sitt parforhold; Barnefordeling. Hvilke foreldre er det som ønsker at barn skal oppleve at foreldrene fordeler dem mellom seg? De barna jeg har snakket med ønsker i hvert fall at foreldrene skal være venner, og at de samarbeider OM dem, uansett samlivsform. Barna går fra å bo med begge foreldrene i ett hjem til å bo i to hjem med sine 2 likeverdige foreldre

Å samarbeide om barna er vel ikke mer enn rett og rimelig heller, egentlig, selv etter at man som par flytter hver til sitt? Vi er fortsatt foreldre til de samme barna, som aldri ville ha valgt å skille seg fra sine foreldre. Det understrekes at jeg her uttaler meg om saker som er inn under barneloven og ser selvfølgelig bort fra andelen barnevernsaker som tilhører et annet normativt lovverk, barnevernloven. Den beste oppskriften på utrygge barn, samt voksne med redusert psykisk helse, er å gi barna en følelse av uforutsigbarhet, utrygghet i hverdagen, usikkerhet og mangel på positive tilbakemeldinger og anerkjennelse. Og, dette er nettopp hva foreldre som velger seg konflikter og rettegang serverer til sine egne barn gjennom konflikter om de bor i ett og 2 hjem!

Alt vi gjør gjennom livet er valg vi selv foretar så det nytter ikke å skylde på eksen. At han eller hun er uegnet som foreldre, eller at barna har det så mye bedre hos den ene av oss etter at samlivsbruddet rammer, er det tvilsomt om barna er enige med oss i. Det er faktisk hver og en av oss som selv har valgt den samme personen som forelder til egne barn. Selv når vi ikke kan utstå vedkommende som partner lengre, så vil vedkommende alltid være forelderen til felles barn. Det er også tvilsomt om vedkommende egentlig har endret seg så veldig som person siden den gang valget ble gjort, og mer sannsynlig at det er oss selv som har endret egne holdninger til han eller henne. Dermed ligger problemet i egen kropp, ikke hos eksen. Det er viktig at vi husker på dette samtidig som vi må være bevisste på at vi selv også gjør valg om hvilke opplevelser og erfaringer barna våre skal få fra oss gjennom oppveksten.