Foreldrekonflikter

F2Fs juridisk førstelinjetjeneste opplever daglig fortvilte fedre og  mødre  som kjemper for å  opprettholde jevnlig og god kontakt med felles barn også etter samlivsbruddet.  En viktig årsak til det ofte høye konfliktnivået beskrevet i  Aftenposten 3. juni  er etter F2F’s oppfatning at barneloven  som hovedregel  og utgangspunkt ikke likestiller foreldrene rettslig i forhold til felles barn. Barneloven (bl.) sier at når foreldrene ikke blir enige så  ”må retten  avgjere at barnet skal bu fast hos ein av dei.” (bl. § 36).

Den forelder som vinner barnets faste bosted kan flytte med barnet til en annen kant av landet uten at den andre forelder kan motsette seg det, (bl. § 37).
Flertallet i det regjeringsoppnevnte Sandbakken-utvalget (2008) og  F2F gikk inn for at  flytteretten ble lagt under det felles foreldreansvar.  Regjeringen fulgte ikke utvalgets flertallsinnstilling og slik loven er i dag ulikestiller den bostedsforelder og samværsforelder. Det  er konfliktdrivende plutselig å bli degradert til en slags B-forelder i forhold til eget barn, noe Aftenpostens artikkel  bærer bud om.