Brennpunkt

Ikke ideellt
- Domstolene har fått flere strenger å spille på gjennom sakkyndige og meklingsmuligheter. Hos oss har barnefordelingssaker høy prioritet, det settes ofte av flere rettsmøter og iverksettes prøveperioder for å få til levedyktige og varige forlik. Flere saker enn før løses derfor uten dom.

- Men rettssalen er vel ingen ideell instans til å avgjøre hva barnet er best tjent med?
- Nei, det er ikke ideelt, og domstolene bør være siste utvei i slik saker. Det er også kostbart, både for samfunnet og for partene.
I fastlåste konflikter kan det likevel være nødvendig med rettslige avgjørelser. Vår kompetanse er også blitt bedret. De konfliktene som ender hos domstolene handler ofte om dysfunksjonelle familier, og kan være krevende å finne løsninger i, sier Baumann til Dagbladet.no.

Glemmer barnas beste
- Nesten halvparten av foreldremeklingssakene er greie, kurante saker der det er enkelt å få partene til å enes om en løsning for barna etter samlivsbruddet. Men det er også en ganske stor gruppe foreldre som glemmer barnas beste i det som har utviklet seg til en kamp, og der årsaken egentlig ligger i en parkonflikt.
Dernest er det en mindre gruppe foreldre som bevisst ofrer barna for å ramme den andre, som bedriver et kynisk maktspill. Disse utgjør den største utfordringen i barnefordelingsssakene. Her er separat mekling ofte nødvendig, men sakene ender gjerne hos domstolene.
Det sier psykolog og advokat Grethe Nordhelle, som nylig har gitt ut sin andre bok om konflikthåndtering - «Mekling».
Nordhelle er blant de mest erfarne når det gjelder foreldremekling i Norge, og er faglig ansvarlig for videreutdanningen av meklere.
Hun mener at det er mulig å komme fram til løsninger selv med gjenstridige og manipulerende personer under foreldremekling, men at dette krever kloke og erfarne meklere.

Separat mekling mulig
- Mekling er et verktøy som har sine begrensninger. Det fungerer best dersom partene er likeverdige og har vært gode til å samarbeide tidligere. Men i parforhold der det er maktubalanse, der det for eksempel har vært brukt trusler og vold, eller den ene av partene har mye mindre ressurser enn den andre, kan det være riktig å ha separate møter eller separat mekling. Noen ganger er retten eneste utvei.