Barneloven skal ikke lengre legge begrensninger på hvilke omsorgsløsninger foreldrene kan velge, eller favorisere en av foreldrene.

".... Mor og far er i dag likeverdige omsorgspersoner i samlivet. Vi ønsker at det fortsatt skal være slik også etter samlivsbrudd. Målet om likestilt foreldreskap innebærer at foreldrene skal ha like muligheter, uavhengig av om de er mødre eller fedre. Endringsforslagene vil bidra til å styrke barns samvær med begge foreldrene. Barnas beste ligger til grunn for forslagene..." Klikk her
(Kilde: Aftenposten Debatt 23.9.16)

-------------------

Endringer i barneloven for å likestille foreldrene

Regjeringen fremmer nå en egen lovproposisjon for Stortinget om likestilt foreldreskap. Målet er å styrke barns samvær med begge foreldrene.

Barne- og likestillingsminister Solveig Horne (FrP) foreslår endringer i barneloven for å bidra til å likestille foreldrene som omsorgspersoner til barnas beste:

felles foreldreansvar også for dem som ikke bor sammen når barnet blir født,

delt bosted skal komme først i lovbestemmelsen,

varslingsfristen før flytting utvides fra seks uker til tre måneder

det innføres meklingsplikt dersom foreldrene ikke er enige om at barnet skal flytte.

Det foreslås også at reglene om tvangsbot ved samværshindring klargjøres og forenkles, og innkrevingen effektiviseres ved at ansvaret flyttes fra namsmannen til Statens Innkrevingssentral (SI).

- Begge foreldrene er viktige omsorgspersoner i barns liv. Dette gjelder uavhengig av om foreldrene bor sammen eller ikke. Når foreldrene oppfatter seg som likestilte i foreldrerollen, kan det senke konfliktnivået. Det viktigste er å se hvert barn og barnas beste ligger til grunn for forslagene, sier Solveig Horne.

De fleste foreldrene blir enige om barnas bosted og samvær. Foreldrenes avtalefrihet skal fremdeles ligge i bunn.

- Jeg håper vi nå er kommet dit at vi kan anerkjenne at begge foreldre er like viktige omsorgspersoner i barnas liv også etter samlivsbrudd. Dette er til det beste for barna, sier barne- og likestillingsministeren.

Felles foreldreansvar
I dag har mor foreldreansvaret for barnet alene dersom foreldrene ikke bor sammen. Regjeringen foreslår at lovens utgangspunkt skal være felles foreldreansvar for alle, også for foreldre som ikke bor sammen når barnet blir født.

- Forslaget vil bidra til likestilt foreldreskap og til at flere fedre får felles foreldreansvar for barna sine. Jeg vil at begge foreldrene sammen tar avgjørelser om viktige spørsmål som angår barna i deres oppvekst. Felles foreldreansvar vil stimulere til mer kontakt mellom begge foreldrene og barna, sier Horne.

I saker hvor mor ønsker foreldreansvaret alene, må far gå til retten dersom han ønsker foreldreansvar. Etter forslaget skal mødre kunne melde fra til Folkeregisteret hvis de ønsker foreldreansvaret alene, for eksempel i saker med vold.

Det presiseres i loven at foreldre med felles foreldreansvar skal ta avgjørelser om personlige forhold for barnet i fellesskap. Det tydeliggjøres i loven at foreldre med felles foreldreansvar har samme rett til opplysninger om barnet, og at foreldre med foreldreansvar også skal ha rett til å klage på avslag.

Delt bosted
Barneloven er i dag nøytral når det gjelder valg av bostedsløsning for barna når foreldrene ikke bor sammen. Dette videreføres, og regjeringen fremmer det foretrukne forslaget fra høringsrunden, om at delt bosted som bostedsløsning kommer som første alternativ i lovteksten som eksempel på én av bostedsordningene foreldrene kan avtale. Foreldrene avtaler selv hvor barnet skal bo fast, ut i fra barnets beste og etter å ha hørt barnets mening.

- Begge foreldrene er viktige omsorgspersoner i barns liv, også etter et samlivsbrudd. Begge foreldre skal ha mulighet til å være likeverdige omsorgspersoner selv om samlivet oppløses. Jeg vil understreke at delt bosted ikke trenger å bety en uke hos hver av foreldrene. Familien kan selv lage en fleksibel ordning som passer for dem. Regjeringen vil ikke lovregulere hvor barn skal bo, sier statsråden.

På bakgrunn av innspillene i høringsrunden, foreslås det ikke å gå videre med delt bosted som utgangspunkt i loven.

Flytting med barnet
Spørsmålet om flytting med barnet kan være en kime til konflikt mellom foreldrene. Flytting innenlands kan innebære store endringer i et barns liv og kan virke inn på samvær og kontakt med begge foreldrene.

- Vi foreslår at dagens ordning for flytting med barnet forsterkes ved å innføre meklingsplikt hvis foreldrene er uenige. Varslingsfristen før flytting foreslås utvidet fra seks uker til tre måneder, sier Horne.

Det foreslås å presisere i lovteksten at ny sak kan reises dersom bostedsforelderen flytter med barnet uten at begge foreldrene er enige om flyttingen.

- Å bestemme om barnet skal flytte er en så viktig avgjørelse at den bør tas av foreldrene i fellesskap. Hvis foreldrene ikke er enige, skal de møte til mekling og på den måten få hjelp til å komme til enighet om barnets flytting eller endring av samværsordningen. Dette er særlig viktig dersom flytting fører til vesentlige endringer av samværsordningen eller at det er aktuelt at barnet flytter til den andre av foreldrene, sier Horne.

Det vil fremdeles være den av foreldrene som bor fast sammen med barnet som har det avgjørende ordet i spørsmålet om barnet skal flytte innenfor landets grenser, med mindre det foreligger en rettsavgjørelse som sier at barnet skal ha fast bosted hos den andre forelderen.

Tiltak mot samværshindring
Statsråden understreker at barn har rett til samvær med begge foreldrene sine, også når foreldrene bor hver for seg. I praksis opplever imidlertid noen samværsforeldre at dagens virkemidler og sanksjoner ved hindring av samvær ikke fungerer godt nok og ikke medfører konsekvenser for bostedsforelderen.

- Reglene om tvangsbot skal klargjøres og forenkles, og innkrevingen effektiviseres ved at ansvaret flyttes fra namsmannen til Statens Innkrevingssentral (SI). Vi ønsker i større grad å tilrettelegge for frivillig oppfyllelse av samværet også i saker om samværshindring. Vi foreslår derfor nye regler om mekling også i disse sakene. Det er et mål at dette skal redusere konfliktnivået og forebygge hindring av samvær, og samtidig gi grunnlag for god dialog mellom foreldrene, sier barne- og likestillingsministeren.